♥♥♥

"Nå har tante dratt". Jeg hører fortsatt ordene. En helt vanlig helsetning, med et adverbial, et finitt verbal, et subjekt, og et direkte objekt. Setningen kunne ikke vært mer kompleks. Likevel raser mye sammen. Det gjør så vondt. Det er vondt for meg. Og pappa. Og søstrene mine. Og Mamma. Og Farmor. Og kusinene mine. Og onkelen min. Og tanta mi. Og resten av familien. Og alle venner, bekjente og kollegaer av deg. Det gjør skikkelig vondt for hele gjengen. Det er akkurat som at all den smerten du har vært igjennom det siste året, føres over på alle oss som står igjen. Jeg er glad for det. At du ikke har det vondt mer. Likevel er det så jævlig urettferdig. 

Jeg har lyst til å si at jeg er tom for ord. Men det er jeg ikke. Det er så mange ord og så mye som skjer oppi hodet mitt akkurat nå, at jeg bare måtte sette meg ned og sortere tankene mine. Av og til, men ikke alltid, er det det eneste som fungerer. Å skrive eller å gråte. Eventuelt begge deler. Jamfør nå. 

Jeg sitter og leser til eksamen. Prøver å lese. Det er ikke så lett og jeg tenker på hvor lite eksamen betyr oppi alt dette her. Likevel har jeg lyst til å gjennomføre. Nesten like mye som jeg har lyst til å dra hjem til Larvik og bare henge med familien min. Tenk at jula, som vanligvis er så god, kan kjennes så vond. Likevel skal du vite at det er veldig mye kjærlighet blant oss nå. Vi tar godt vare på hverandre, alle sammen. Jula blir nok akkurat som du ønsket.  

Jeg har lest over dette innlegget flere ganger og veit ikke hva mer jeg skal si, annet enn at det er sykt vondt at du ikke lenger er med oss. Dette blir en veldig rar jul. Takk for at du var så kul og for at historiene dine fortsatt lever, tante Laila! Vi var mange som var glad i deg ♥♥♥ Hvil i fred.

Hvordan går det med kjærligheten, a?

På skolen, på jobb, i familieselskaper, på venninnekvelder, på byn, på ferie, på snapchat, på fest, hjemme, ja, overalt dukker spørsmålet opp.

Hvordan går det med kjærligheten?

Akkurat som om jeg har det travelt. Travelt er vel kanskje det siste jeg har det. Men nå skal jeg altså gi dere et svar på dette aldri så lille, eller store, spørsmålet. 

Jeg har begynt å male. Nakne folk. Menn og kvinner. Og meg selv. I går kveld satt jeg alene på rommet mitt, i sofaen som jeg fikk gratis på finn, utkledd som ei nonne og mala en naken mann uten hode. Mens jeg drakk alkohol, sang høyt og koreograferte en shakedans som shaker hele kroppen inni hodet mitt. 

Resultatet? Det blei skikkelig bra. 

Bildene er, som dere ser, allerede hengt opp på veggen. 

I dag våknet jeg opp naken i min egen seng. Jeg har fremdeles ikke funnet bhen jeg hadde på meg i går. Men jeg fant kvitteringa fra taxien jeg tok hjem, da. Med et telefonnummer på. 

Genseren på bildet skal jeg snakke mer om lengre ned, så ta en ekstra kikk på den. Fin? Fikk den gratis. 

For et par uker siden våknet jeg opp til en ny venn på snap. Sondre. Sjekka han ut på face, han var ganske digg, så hadde vært kult om vi klina. Men det husker jeg ikke helt om vi gjorde. Jeg sendte han en snap han svarte på en time etter at han åpna den, så det var jo ganske teit av han. 

Jeg har shoppestopp (nå skal jeg snart nevne genseren). Først syns jeg det var en teit idé, fordi jeg er en voksen dame (gammel ungdom?? Føles rart uansett hva jeg sier) som tjener mine egne penger og tenker at hvis jeg vil ha en genser så kjøper jeg den, fordi så heldig er jeg som bor i Norge og kan gjøre sånt. Nå syns jeg ikke det er teit lenger. Jeg har fått ganske mye bra ut av det, skjønner dere. Jeg har blant annet arva tre gensere av Elise (bla. genseren på bildet over), lånt dyrt treningstøy som jeg aldri hadde hatt råd til å kjøpe sjæl av Camilla og funnet noen skatter i mitt eget skap. For eksempel denne:

Du tenker kanskje at rød er en julefarge og at dette er julegenseren min. Det er bare tøys og tull. Denne genseren har jeg brukt flere ganger i oktober. Jeg ser dritbra ut i rødt. Spesielt når jeg har løpt til jobb og trynet mitt matcher genseren på en prikk. 

Ellers gjør jeg det bra på skolen også. Og på jobb. Bortsett fra på fredag, da noen elever i klassen jeg var vikar i begynte å kaste sakser på hverandre. Da gjorde jeg det ikke så bra. Men så satt jeg på kattevideoer på youtube, og da var det full fred igjen. Humor kan serr stoppe krig. Det er jeg overbevist om. 

Hvorfor forteller jeg dette, tenker kanskje du. 

Jeg forteller dere dette, fordi jeg tenker at det er gøy. Jeg tenker at dere tenker at "sånn skulle jeg ønske jeg og var" eller "det hadde vært gøy å være Mathilde for en dag". Jeg er et snålt, morsomt og herlig menneske.

Det er ikke mange som har like stor glede av ei lavalampe som jeg har. Det er ikke mange som ligger naken i senga mens de gjør lekser. Det er ikke mange som reiser land og strand rundt for å hente gratis møbler.

Men jeg gjør det.

Og jeg elsker det. Jeg elsker den personen jeg er. Jeg har mye kjærlighet til meg selv, og jeg tenker at akkurat nå så holder det. Så får vi se, da. Kanskje jeg finner et hode på maleriet mitt etter hvert. For det er drømmemannen. Han jeg satt og mala i går. Dere ser det kanskje ikke så godt på bildet, men han har man bun. Det syns jeg er litt fint, da. Også er han skikkelig tan. Masse muskler og the_biggest_youknowwhatImtalkingabout. Men det var egentlig ikke med vilje, for plutselig var det svartmaling overalt og et sted måtte jeg bare samle det. Og det blei der. 

Så for å svare på det endeløse spørsmålet: Akkurat nå er det ingen andre enn meg selv.
Og Lantus da. Men han er i Larvik og det suger skikkelig mye noen ganger. Men jeg har det bra. Og hektisk. Men sånn er det å være ung i dag. Superhektisk og supergøy. 

Slenger med en snap fra i går.

Og hey, ikke glem å elsk deg selv, da. For det er faktisk lov. 

Førjulstid og eksamenstid, neitakk til begge deler

Når kjøleskapet, fryseren, godteskuffen, tannkremen, Australia-kontoen og spritflaska er tom, da veit du at det er på tide å komme seg hjem til mor. Jeg har ikke hjemlengsel, men jeg er litt lei. Lei av å lese til eksamen, ha konstant vondt i hodet og kløende, rennende øyne. Lei av å leite etter julestemninga som over hodet ikke finnes her i Australia. Hver gang jeg setter på en julesang får jeg bare lættis, fordi det er 40 grader utenfor og folk løper rundt i bikini. Jeg er lei av fuglene som seriøst skriker høyere enn alle andre høye lyder jeg noen gang har hørt. Og av vannet i springen som aldri blir kaldt og bare smaker klor. Jeg er lei av å spise pasta og kylling til middag hver dag, og av å bruke penger på kjedelige ting som dopapir og vaskemiddel. Jeg er lei av å bo med to som verken går med søpla eller bryr seg om denne leiligheten generelt. Og av å leite etter adapter hver gang jeg skal lade telefonen. 


//Jeg lager egentlig alltid med kjøttsaus, men det tar jeg aldri bilde av. Her var jeg skikkelig kreativ og lagde carbonara i stedet. Den var skikkelig god, altså, men litt for krevende og dyr til å lage hver dag. 

Okei, kanskje jeg har litt hjemlengsel. Men bare litt. For jeg har det veldig bra, og jeg veit at det bare er akkurat nå. Nå som eksamen nærmer seg. Jeg blir så stressa av folk som leser. Dere veit de som bare leser og leser og leser, helt fra de står opp om morran til de legger seg om kvelden? De stresser dritten ut av meg. Også irriterer de meg. Litt fordi jeg vet de kommer til å gjøre det mye bedre enn meg på eksamen (som selvfølgelig er velfortjent), men mest fordi jeg veit at jeg aldri kommer til å klare å bli som de. Jeg klarer ikke å sitte stille å lese ei bok OG forstå det jeg leser. Det går bare ikke. Når jeg åpner boka, sitter jeg og stirrer i den en god stund før jeg bestemmer meg for å prøve å lese. Men så får jeg kanskje en snap da, og da er løpet kjørt, ikke sant. 

Også kommer eksamen. 100 multiple choice questions og 3 essays. Det er hundre shots in the dark for min del og tre bitre forsøk på å prøve å komme på noe øynene mine har sett men hjernen min bare ikke har klart å fange opp. Også ser jeg litt rundt meg og folk hamrer ihjel tastaturer, mens jeg bare sitter der og ser dum ut helt til tiden er ute og læreren sier at jeg må stikke. Jeg er alltid sistemann som går. Hvilket betyr at jeg faktisk må snakke med læreren. Hun spør om det gikk bra, for det forventer hun jo fra en som skriver til siste sekund, så jeg svarer bare "yes" og håper hun har glemt det svaret når hun skal rette, også kommer jeg meg fort vekk derfra, brenner alle bøker i det faget og starter regla på nytt. 

Nå har jeg bare to eksamener igjen. Men siden jeg brukte så mye tid på biblioteket forrige uke at de faktisk har gått tom for green tea icetea, tok jeg meg rett og slett ei litta pause i dag. Jeg fant et bilde av Ellie Goulding på insta her om dagen, også syns jeg hu var så fin på håret, så da jeg våknet i dag bestilte jeg meg en time hos frisøren. Det var fullt der jeg alltid går, så jeg måtte på Robina Town Centre for å få klipt meg. Jeg sier ikke at jeg er misfornøyd, for jeg syns ikke jeg var stygg på håret før jeg kom dit, men jeg ser faktisk ingen forskjell, så det var jo 500 lettjente kronasjer for deres del og en jæskla dyr hårvask for min del. 


//Altså, det ser bare ut som at jeg har gredd håret. 

Dette er forresten bildet jeg viste: 


.. Men det klarte de ikke. 

Jeg hadde glemt hvor mye jeg hater kjøpesenter, og spesielt i førjulstiden, så jeg tok faktisk uber hjem. Jeg sier faktisk fordi det går en buss typ hele tiden som jeg lett kunne tatt og spart $15 på, men ikke i dag. Jeg er bo$$ a$$ bitch og i dag er det lov å chille litt hardere enn andre dager. 

Har forresten fått leamus på kneet, så grattis til meg. Håper dere har ei flott førjulstid. 

Takk

Takk Bond. 

Takk for at du tok meg inn som elev ved skolen. Takk for at du har lært meg at man ikke trenger å gå på den største skolen for å få venner. At små, intime klasser er det som passer best for meg. At det er lov å rekke opp hånda, selv på universitetet, dersom man trenger hjelp. At ingen spørsmål er for dumme. At det er lov å drite seg ut. At privatskoler nødvendigvis ikke betyr Mac og Ralph Lauren, men heller at både studenter og lærere er veldig motiverte for å lære og å lære bort. Takk for at du har vist meg at selv det som kan se ut som tidenes kjipeste sted, faktisk kan være ganske kult. Og at det er lov å gjøre det dårlig på en oppgave. Man er ikke alltid best i alt, og noen ganger stiller man kanskje for høye krav til seg selv. Takk for at jeg har fått møte så mange kule folk fra hele verden. Og at jeg har fått være skikkelig crazy og spontan til tider. Noen ganger spør jeg meg selv om jeg en gang kommer til å vokse opp. Slik ting ser ut akkurat nå, tror jeg ikke det as. Men det er helt greit. For jeg har det så jækla bra. Takk Bond, for at du har lært meg å elske Australia så høyt jeg gjør. For jeg elsker virkelig dette landet og alt det har å by på (bortsett fra krypdyr). Men jeg har også fått kjenne på savnet av Norge, og lille Larvik. Aldri før har jeg vært så stolt som jeg er den dag i dag over å være en skikkelig larviking. Selv om det er i Gold Coast jeg bor, er det Larvik som virkelig er hjemme. Det er der jeg har teatergruppa mi. Og familien og vennene mine i ferier. Og ikke minst den nye dobbelsenga mi, som jeg gleder meg helt sykt til å teste ut. Og WOW, må ikke glemme WOW. Og Lantus, herregud som jeg savner den bikkja. 

Takk for at jeg har fått lære at ting ikke skjer av seg selv. Oppvask for eksempel, det er ingen som gjør det for deg, så det er like greit å bare ta det med en gang. Og kjøleskapet, det er jo alltid tomt. Vasking er det verste. Hittil har det skjedd to ganger i løpet av de fire siste månedene. Sorry as, men når man ikke har vaskebøtte blir det litt vanskelig. Vaskebøtte er absolutt ikke noe jeg kan ta meg råd til her og nå.

Tusen takk for at jeg har fått være en Bondie. At jeg har følt meg som en del av noe. En del av et studentsamfunn med eventyrlystne, smarte, flinke og kreative elever. Det har vært en reise og jeg er så glad for at jeg valgte å begi meg ut på den. Jeg ante jo ikke hva jeg hadde i vente. Jeg befinner meg på andre siden av jorda, helt aleine. Eller, altså, jeg er ikke aleine, det er jo tross alt 24 millioner andre her. Men det går bra. Jeg har lært så mye om meg selv og det er så deilig å gi litt faen i hva folk tenker og mener. Å bare være meg selv. Gå uten sminke, spise godteri til middag hvis det er det jeg har lyst på, henge med akkurat de jeg har lyst til å henge med og kjøpe den dyreste, fineste sykkelen på Gumtree, uten å spørre pappa om det er et lurt valg først. 



Neste uke starter eksamen. Jeg ser lysere på det denne gangen enn jeg gjorde sist. For er det én ting Bond har lært meg, så er det at eksamen er ikke alt. Jeg er bare et menneske, jeg er ikke laga for å gjøre ting på en spesiell måte sånn som roboter. Om jeg føkker ting opp eller faller litt på livets lange vei, er det bare til å reise seg opp igjen, eller da en pause hvis det er det jeg trenger for å kunne fullføre. Det er helt greit. Jeg er fremdeles ung med alle verdens muligheter foran meg, og det kjennes deilig. 

Så får vi se da, hva som skjer når jeg kommer hjem. Mange har spurt meg om jeg skal tilbake til Gold Coast. Svaret på det er ja. Ja, ja ja! Men ikke med det første. Planen er å gå minst ett år på skole i Norge, før jeg evt kommer tilbake på utveksling. Når man studerer media og kommunikasjon slik som jeg gjør, er det veldig dumt å ta hele graden i utlandet, i og med at man trenger kontakter. Pls ikke spør meg om hva jeg skal når jeg kommer hjem. Jeg er så lei av å svare på noe jeg absolutt ikke har svaret på. Jeg orker ikke å ta stilling til det her og nå. Jeg står i hvert fall ikke helt stille, er ikke det godt nok? 

Ei litta lekse

I dag fikk vi i hjemmelekse å gjøre noe vi aldri har gjort før. Det kan være alt fra små ting som å lage en ny middagsrett eller gå en ny vei hjem fra skolen, til større ting som å reise til et nytt land eller å snorkle. Lett tenker kanskje dere. Og ja, det er faktisk ganske simpelt. Likevel tror jeg at de aller fleste er skikkelig dårlig på å gjøre ting de ikke er vant til. For det er jo slik vi mennesker er, vi liker å holde oss inni komfortsonen vår og gjøre ting vi er komfortable med. Det er helt greit det, altså, mange lever kanskje livet best på den måten også. 

Likevel kjente jeg at jeg personlig fikk veldig lyst til å bli flinkere på å gjøre nye ting i livet. Jeg er for eksempel veldig fæl på å lage spaghetti og taco til middag. Det hadde vært gøy å prøve noe nytt, liksom. Krokodillelår, kanskje? Hvis det går an å spise det. Eller tacogryte. Det han jeg faktisk aldri spist før.

Jeg har tenkt til gjøre andre ting også. Ting som å kjøre til IKEA bare for å spise middag, se en hel episode av F.R.I.E.N.D.S. (nei, jeg har faktisk aldri sett friends), ta all oppvaksa til roomie, lære meg å fikse oppvaskmaskinen, kanskje (KANSKJE!!) jogge et sted jeg aldri har vært før og skrive en norsk sang. Bare fordi dette er ting jeg aldri har gjort før. Man tenker kanskje her og nå at dette bare er småting, og ja, det er det. Men kanskje det er nettopp i kafeen på IKEA at jeg møter en som i framtiden vil bety veldig mye for meg, eller at jeg med mine oppvaskmaskinrepareringskunnskaper kan hjelpe en annen kvinne i nød ved en senere anledning? Hvem veit?

Vi lever bare en gang, så hvorfor gjøre det samme hver dag? I morgen skal jeg faktisk hoppe i fallskjerm. Og DET har jeg faktisk aldri gjort før. Jeg er redd, altså. Jævlig redd. Men det blir kult hvis jeg ikke dør. Eller altså det er sikkert kult hvis jeg dør og, men det blir liksom ikke det samme da, hvis dere skjønner. 

Veit ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget. Kanskje oppfordre flere til å leve hverdagen med en liten vri? Jeg tror vi kan få det bedre da. Og husk at det behøver ikke bare å være fysiske ting, det kan også være nye måter å tenke på. 



Et bilde fra Byron Bay som er typ det fineste stedet i verden. Skal dit i helga. Vurderer å gå opp til fyrtårnet uten å klage noe som helst. Det skal godt gjøres, spess nå som jeg har blitt syk og greier. Men hey, lets do something new! 

10 store ting Australia har, som Norge ikke har

The big Pineapple

The big Prawn

The big Orange



The big Banana



The big Goon

The big Goon bag

The big Mango

The big Avocado

The big Watermelon

The big Potato



Det er bare å komme seg til Australia, med andre ord!

Aussie, Aussie, Aussie - Oi, oi, oi!

Til alle dere hjemme i Norge som er drittlei regnvær: det er faktisk ikke noe bedre på den andre siden av jordkloden. Når det kommer til været altså. Det har regnet typ hvert dag siden jeg kom. 


//Utsikten fra soverommet mitt akkurat nå. Ganske trist, men skjønn liten hage da. 

Når det kommer til andre ting, finner jeg det meste ganske mye bedre her. Som de fleste helt sikkert har fått med seg, er jeg altså tilbake i landet down under. Jeg har vært her i litt under en måned nå, og det føles godt, men også ganske rart. 

Godt fordi jeg elsker Australia og føler meg veldig hjemme i Gold Coast. Rart fordi nesten alle vennene mine fra forrige semester har dratt tilbake hjemlandene sine. Grunnen til at jeg hadde det så bra her forrige semester var jo hovedsakelig på grunn av alle folka jeg møtte og opplevelsene våre, så det er rart å være her "aleine". Når jeg tenker på Robina og Bond uni, så tenker jeg jo først om fremst på alle minnene jeg har med vennene mine som ikke er her lengre. Samtidig er det jo en kjempemulighet for å få nye venner og å skape nye minner sammen med de. Så jeg klager absolutt ikke! 

Skolen begynte for et par uker siden, og jeg har gått inn for en litt annen teknikk enn skippertaksmetoden i år, så jeg har faktisk både kjøpt alle skolebøker, og, hold dere fast: begynt å lese i de. Så får vi bare håpe at det fortsetter slik. Jeg har troa, altså, for fagene er veldig interessante og lærerne helt toppen. 

I år tar jeg to kommunikasjonsfag, ett reklame -og markedsføringsfag og ett fag som jeg bygger videre på fra forrige semester. Det handler om forhold, kjærlighet, kjønn og kommunikasjon. Det er sykt interessant men sykt tungt. Mange vanskelige ord og sånn.

Utenom skolen deltar jeg på en del events på Facebook (dere jeg er venn med der har vel fått med dere det, etter som pappa liker og kommenterer absolutt alle sammen), og et par i virkeligheten.

På torsdag var jeg blant annet på et "Secret Location" party. Det var dritkult. Vi fikk dato og tidspunkt for festen for noen uker siden, tema, som var jungel, samme dag, også møtte vi bare opp på skolen. Der stod det fire store busser og venta på oss. Vi blei kjørt til en båthavn og ingen skjønte noen ting. Jeg skjønte i hvert fall ikke en shit. 

Vi blei sendt videre på to store båter, som kjørte oss til en øy som heter South Stradbroke Island. Der var det ville tilstander og ville wallabies. Vi fikk gratis mat og drikke hele kvelden, så det var bare helt genialt. 



//Eneste bildene jeg har fra den kvelden. Jeg kledde meg ut som en løve. 

Neste helg skal jeg på surfetur til Byron Bay, så det gleder meg meg veldig til. Det skal bli godt å komme tilbake til favorittbyen over alle favorittbyer i hele verden. Vi skal faktisk leie bil og kjøre dit selv, så det kan jo bli interessant. Helgen etter skal jeg på et Scavenger hunt event i Surfers Paradise og helgen etter der blir det kanskje en tur til Brisbane på Oktober fest. Jeg har også bestilt tur til Whitsundays i november. Og konsertbillett til Taylor Swift i desember. Det er altså mye som skjer framover, men det er sånn jeg liker det. Mye skole og mye lættis.  

Ellers har jeg ikke så mye annet å komme med. Ville bare gi et lite pip så dere veit jeg lever og at jeg har det godt. Det er viktig å skrive når jeg har det godt også. Jeg er veldig dårlig på det, og det er i grunn litt synd, for 99% av tiden har jeg det jo bare bra. Nå får jeg snart besøk av to skjønne jenter, vi skal spise junk og sette oss i boblebadet. Finnes det en bedre måte å avslutte uka på? Jeg tror faktisk ikke det.

En bortskjemt, sliten drittunge

Er det lov til å si at jeg vil hjem? At jeg gleder meg til å komme hjem til Larvik og slappe litt av. At skolen er vanskelig og at jeg ikke gjør det så bra jeg hadde trodd. At jeg ikke klarer å lese til eksamen fordi jeg ikke skjønner en dritt av det som står i bøkene mine. Får jeg lov til å si det høyt? Jeg, som alltid har gjort det så bra på skolen, stilt høye krav til meg selv og har hatt det bra i livet ellers. 

Å sjekke karakterer har alltid vært gøy og spennende. 4 har aldri vært bra nok for meg (bortsett fra i matte), fordi jeg alltid har lagt veldig mye arbeid og tid i skolen. Men akkurat nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg bare er glad hvis jeg består. Forrige uke jobbet jeg i nesten tretti timer med et typografiportrett av meg selv. Jeg har aldri vært så misfornøyd med noe jeg har brukt så lang tid på i hele mitt liv. Det var flaut å levere det inn. 

Det er veldig kjipt å føle at jeg ikke mestrer noe. Spesielt når det er snakk om skolen. Det har liksom alltid vært min sterke side, og når jeg ikke klarer det engang kjennes alt litt ekstra tungt. Det er ingen som fortalte meg at jeg faktisk må lese hver eneste side av skolebøkene som ligger som et stabla tårn på skrivebordet mitt. Du veit, de bøkene du kan se i bakgrunn på det bildet av alle de nye vennene mine og meg som vi tok på det tight n bright-vorset den gangen. Det var ganske mange bøker, ja. Sikket 800 sider til sammen. Dyre var de og.  

Når vi hører om studentlivet hører vi bare alt det positive. Vi ser bilder av alle festene de drar på, vennene de får og turene de blir med på. Vi ser bilder av hvor lykkelige alle er og hvor mye bedre universitetet er enn alt annet. Russetiden om igjen, hører jeg de sier.

Mye av det er sant og. For åtti prosent av tiden er studentlivet skikkelig, skikkelig bra og jeg ville aldri vært det for uten. Men så har vi også de siste tjue prosentene, som av og til føles ekstra tunge. De dagene jeg må trekke for gardinene på soverommet, finne fram fargepennene, få på lesebrllene og lese igjennom de 800 sidene jeg skulle vært igjennom i iløpet av semesteret, men som jeg rett og slett glemte da billettene til Fraser Island blei bestilt. Og da jeg tok en weekendtur til Byron Bay. Og da jeg var i dyrehagen forrige uke. Man kan jo angre litt i ettertid, men det er bare å bite i det sure eplet og begynne å lese. For det nytter ikke å sende en meldig til læreren på it's learning. Her stiller man helt likt som alle andre. Ingen unnskyldninger. 

Jeg er helt sikkert ikke den første som har merket sjokket fra videregående til universitet. Jeg var bare ikke klar over at det skulle komme så plutselig, og være så jækla svært. Jeg angrer ikke på alt jeg har opplevd, men jeg skulle ønske jeg hadde visst tidligere hva jeg kastet meg i. Jeg har veldig lite energi for tiden, jeg er trøtt og sliten og har generelt lite motivasjon. Jeg høres kanskje ut som en bortskjemt drittunge som sier det, men av og til så er jeg kaskje det også. Bortskjemt som har vokst opp i trygge Larvik i et hjem jeg kan slappe skikelig av i og som jeg savner litt ekstra mye nå. 





Om BOND

Jeg får ofte spørsmål om hvordan det går på skolen. Om universitetet er bra, om jeg har masse lekser, om det er vanskelig, hvorfor jeg valgte Bond, om jeg har mange venner, hvor mye det koster, hva Lånekassen dekker, karakterer, osv. Så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om det, så dere slipper å lure. 

Bond er såå bra! Jeg har ikke angret et sekund på valg av universitet. Skolen ligger i en suburb som heter Robina, som ligger i storbyen Goldcoast i Queensland. Jeg bor én time fra Byron Bay, 20 minutter fra Coolangatta, én time fra Brisbane, 15 minutter fra Sufers Paradise og 15 minutter med sykkel fra Burleigh beach. Ganske perfekt med andre ord. Jeg bor i The Reserve som er et leilighetskompleks i Varsity Lakes, som er gaten nedenfor Robina, så jeg bor rett over skolen. Det tar meg maks 5 minutter å gå til skolen. Andre steder an kan bo er for eksempel The Shores(studenthus), The Retreat, The Cape, The towers(billig) eller på campus.   

Skolen er ganske liten, med rundt 4000 elever. Dette var en av hovedgrunnene, ved siden av klimaet, til at jeg valgte Bond. Den største klassen jeg tar er Digital Media and Society, hvor vi er rundt 50 elever i forelesningene. I de andre klassene er vi aldri fler enn 20. Forholdet mellom lærer og elev er 1:11 (vanlig er 1:150/300), som passer veldig bra for meg som ikke har engelsk som morsmål. Lærerne bryr seg om elevene sine og du har et mye mer personlig forhold til dem enn hva du har ved andre universiteter. 

Timene er delt opp i lectures og tutorials. Lectures er forelesninger som som regel varer i to timer, mens tutorials er mer likt en slags gruppediskusjon etter forelesningen. Her har vi ofte presentasjoner, osv. 

Det er ikke vanskelig å få venner her i det hele tatt, i hvert fall fant ikke jeg det vanskelig. Allerede første dagen møtte jeg ei jeg kunne invitere hjem på taco. Det gjelder bare å bli med på ting. Første uka hadde vi en slags fadderuke, så da var det opplegg hver dag, slik at man kunne bli kjent med skolen og få seg venner. Dessuten er i hvert fall 50% av alle elevene utvekslingsstudenter, noe som vil si at alle er veldig gira på å få venner + at de er i samme situasjon som deg. For meg suger det litt, fordi absolutt alle vennene mine drar hjem neste semester. Det er faktisk helt sjukt mange amerikanere her, en del nordmenn og svensker pluss en haug canadere. Jeg har ikke så mange australske venner, i grunn. 

Bond er et privat universitet, så det er ganske dyrt. Faktisk det dyreste universitetet i hele Australia, men i gjengjeld er det også et av Australias beste. Lånekassen støtter med cirka 117000 kroner i året, og et semester koster rundt 65000 kroner, så det holder ikke engang for to semestre. Jeg jobbet et halvt år før jeg kom for å få råd til bokostnader, og andre ting. Prisene her er omtrent som hjemme, så det er ikke særlig billig. Skoleåret er delt opp i tre intense semestre, noe som vil si at du kan ta en bachelor på to år. Hvert semester består av 14 uker skole med tre ukers ferie etter eksamen. Det er mye innleveringer, lekser og presentasjoner igjennom hele året. Det kan sammenliknes litt med videregående. bare vanskeligere. 

Jeg studerer kommunikasjon og er skikkelig, skikkelig fornøyd med valg av studieretning. Lærerne mine er kjempeflinke og fagene interessante. Jeg har et fag som heter Gender Communication hvor vi snakker om alt fra kjønn og vold til likestilling og kommunikasjon mellom mann og kvinne. Veldig interessant og abslolutt mitt favorittfag. Andre fag jeg har er advertising, digital media and society og design communication. Design communication er ganske likt medier og kommunikasjon fra vgs, men jeg liker det, og læreren er seriøst best. 

For å være helt ærlig skjønner jeg ikke en dritt av karaktersystemet. Det eneste jeg veit er at jeg må ha mer enn 50% for å stå i faget. Jeg veit ikke hvordan jeg ligger an, men Digital Media and Society er jækla vanskelig og jeg skjønner ikke så mye. De andre fagene er ikke fullt så ille, og jeg tror jeg skal klare å få en brukbar karakter i de. 

Håper det hjalp litt for dere som vurderer å studere på Bond eller i Australia generelt. Australia er et veldig fint land, som jeg har forelsket meg helt i. Jeg føler meg hjemme her og slapper av mer enn jeg hadde trodd jeg skulle klare. Folka her er vennlige og det er alltid noe å finne på. Selv om Bond er dyrt, er jeg helt sikker på at pengene er verdt det når jeg er ferdig og ser tilbake på hvor bra jeg har hatt det.

Du kan drikke alkohol her når du er 18, og skolen har en veldig bra club på torsdager som heter Don's. Der er det som regel temafester hvor hele skolen kommer og kler seg ut. Eller altså, jeg er kanskje den som har vært mest ivrig med utkledninga, men det er moro likevel. Klokka 24.00 går det busser fra skolen til Surfers Paradise hvor du kan feste natta lang. Etter min smak er Surfers litt tacky, så jeg liker Broadbeach bedre. Men det er gøy uansett. 

Dersom du syns Bond blir for dyrt ligger det også en annen veldig bra skole her i Goldcoast som heter Griffith, verdt å sjekke ut. Jeg søkte via SONOR, og jeg veit de hjelper deg veldig godt med alt + god oppfølging etter at du har begynt å studere.

Fraser Island

Jeg er trøtt, sliten, lukter vondt, har mista stemmen og ser ut som dritt akkurat nå, likevel sitter jeg i senga og blogger. Og veit dere hva? Det er 100 prosent verdt det, for en historie er alltid best fersk. Jeg har hatt en skikkelig bra helg på Fraser Island, så nå gjelder det å få ned nesten alle detaljer asap, så ingen ting går i glemmeboka. 

Det hele startet torsdag natt, vil jeg si. Ettersom mine venner (og jeg) aldri kan la en torsdagskveld på Dons passere. Spess ikke mid-sem bash, som er typ det største eventet gjennom skoleåret. Temaet for kvelden var international, og tradisjonen tro, var jeg blant en av de få som faktisk kledde seg ut. Denne gangen representerte jeg Norge ved å kle meg ut som et troll. Alle bare "Did you fall into a bush on your way" og jeg bare "No, dont take my leaves out, imma troll, daah". 

Vi hadde det lættis hele kvelden, men siden bussen skulle gå kvart over fem dagen etter fant jeg ut at det var greit å avslutte festlighetene klokka to. Så jeg dro jeg hjem, sov i to timer, pakka bagen min og gikk til bussen. Alle jentene, til og med Kristine (som btw ga 10 dollar i tips til bussjåføren), klarte å komme seg til bussen i tide. Bortsett fra Lauren. Og dere kan tro jeg blei stressa. Det hele så litt sånn her ut:   





++++ mange flere meldinger i caps lock og 64 ubesvarte anrop. 

Faen as, Lauren. At du aldri lærer at det bare er nyere telefoner du ikke trenger lyd på før å høre alarmen. 

Bussturen opp var mildt sagt ikke så veldig behagelig. (Note to self: Aldri dra på mid-sem bash dagen før en busstur til Fraser Island.) Men da vi kom fram til øya, etter 9 timer, var alt fryd og gammen. Bortsett fra at Lauren ikke var der da så klart.

Bussen vi kjørte het Big Mama og så slik ut: 



Øya var skikkelig fin, og veldig fascinerende. Det er verdens største øy laget av bare sand. Jeg er skikkelig dårlig til å ta bilder når jeg er fine steder, fordi jeg hater at bildene ikke viser hvor fint det faktisk er der i virkeligheten. Jeg prøver så godt jeg kan å se steder gjennom egne øye og ikke en kameralinse eller iphonen min. På fredagen hadde jeg dessuten brukt opp all strømmen på telefonen min på å få tak i Lauren. Men her er i hvert fall noen bilder fra dag èn. Prøv så godt dere kan å tenke atdet er 1000 ganger finere på ekte: 



Etter middagen gikk vi ned på stranda for å se på stjernene, og fy søren, det er det fineste jeg har sett noen gang. Himmelen var helt klar og stjernene føltes så nærme. Også var det plangton i sanda, så vi kunne på en måte se stjerner der og. Ganske magisk, altså. Og fascinernde at himmelen kan være så annerledes forskjellige steder i verden. Dessverre har jeg ikke bilder av himmelen, jeg prøvde ikke en gang å ta noen, for det der må faktisk oppleves. 

Dagen etter starta tidlig og vi kjørte Big Mama rundt omkring på øya og så det ene fine stedet etter det andre. Man kan ikke bade i havet, fordi det er for mye hai der, men øya har mange creeks og innsjøer, så det gikk helt fint. Havet frista liksom ikke like mye som mange av innsjøene. (Fun fact: Fraser Island har nok ferskvann til hele befolkningen i Melbourne og Sydney et helt år). 

//Vi kjørte i sanda og i vannet. Ganske lættis egentlig. Gjorde litt vondt i puppene og magen, hadde liksom følelsen av at jeg satt i en berg-og-dahl-bane. 

//En av mange Creeks. Dette er den lengste og den er skikkelig kul, fordi den var akkurat som den derre strømmen i Badeland i Bø, den her, vet dere:



Bare at denne er ekte. Jeg fløyt kanskje hundre meter. Hadde lættis hele veien og har fremdeles vann i ørene. Likevel verdt alle turene. 






Lagde en ganske morsom video derfra, hvor vi later som alle er døde. Poster den kanskje på facebook senere ;)) 

//De to jentene som er klippet bort i bildet likte vi ikke. De var irriterende og trodde vi var bffs etter bare noen timer i samme buss. 

//Her var vi på tur i ørkenen. Vi prøvde oss på en løvenes konge posisjon.

Dette var Champaign pool, det var også en skjult perle, fårn si. 

//Meg og litt av crewet. Ba de om å se ut som zoombier, men det var bare Ida og Charlotte som faktisk gadd, og de gjorde det ikke så bra heller :( 

//Utsikt fra Indian Head :)

//Denne skremte dritten ut av meg, no jokes. 

På kvelden dro vi ut på den eneste puben på øya. Husker ikke helt hva den het, men møtte noen svensker som vi inviterte på vors. Det var veldig gøy, spess fordi jeg er så god i svensk. Lauren kom forresten også den kvelden og det var skikkelig gjensynsglede. 

I dag har vi vært i en healing lake, og jeg var helt myk etter et bad der. Også gikk vi en tur i regnskogen. Eller det vi si, alle de andre gikk, mens jeg løp igjennom hele dritten på typ 20 min. Det er kanskje noe av det verste jeg har vært med på i hele mitt liv. Følte jeg var med på Survivor. 



Dette er innsjøen vi dro til aka paradis: 




Også var det på tide å dra hjem. Og siden jeg hater Mathilde Hoff og noen ganger bare chiller litt for mye, klarte jeg å legge resten av spriten min rett i bagen uten å skru på korken. Så nå driver jeg og løper fram og tilbake og vasker klær for harde livet. Hele bussen lukta alkis og det samme gjorde jeg. Det var litt flaut, men mest lættis. 

Det var 1/10 av historien fra Fraser Island. Hvis du noen gang får muligheten til å dra dit, anbefaler jeg det. Nå skal jeg gjøre lekser og kanskje ta opp alt støvet under senga mi og tånegene på nattbodet mitt. Vi får se hva jeg rekker. 

Ps. sry for at jeg deler akk de samme bildene her som på facebook, men som sagt, jeg er fryktelig dårlig på å ta bilder. Men jeg blir sikkert tagga i mange andre mye finere bilder seinere. 

Byron Bay with Bae

Du veit det er lenge siden du har blogga når du tar deg selv i å leite etter "post"-knappen. Jeg har egentlig ikke så mye å si heller, men siden jeg hadde litt tid til overs i dag, så kan jeg jo gi dere en liten oppdatering fra den andre siden. 

Alt er fremdeles skikkelig bra (bortsett fra været, det suger). Jeg har vært her i nesten to måneder, og det føles ganske rart. Tiden går så fort. Siden sist gang jeg blogga har jeg opplevd masse. Jeg har blant annet vært i Byron Bay, paradis på jord. Det var nesten bedre enn Hawaii. Kanskje litt bedre til og med. 

Turen starta i denne partybussen med tidenes technorave: 

Med denne lekkerbisken av en bussjåfør: 



Første stopp var Nimbin. Har dere hørt om Nimbin før? Jækla chill sted. Ikke dra på familieferie dit. Vi tok med oss en haiker på bussen. Synd jeg ikke fikk bilde av han, for han var en helt ekte hippie med lilla slengbukser, langt hår og skinnvest, også lagde han dritgod stemning med gitaren sin. 



Neste stopp var her: 



Hukser ikke helt hva det het der, men det var i hvert fall et veldig fint sted. Vi grilla marshmallows og fikk Tim Tams. Tim Tam er forresten helt sykt godt. Det er liksom som Reeses i USA, eller Kvikk Lunsj i Norge, bare mye bedre. Alle spiser det her, og du blir skikkelig feit av det. Anbefales! 

Etter en hel dag av og på partybussen var vi endelig framme i Byron. Vanligvis tar det bare en time til Byron, men vi hadde i hvert fall 72652 stopp fordi folk måtte spy. Tips: Ikke drikk alkohol på bussen. Med mendre du er fra Norge og har vært russ og kjenner til reglene. Jeg drakk ikke alkohol på bussen. 

Dette er Byron Bay: 

Bildene, som for øvrig er helt uredigerte, rettferdiggjør ikke hvor fint det faktisk er der. En dag skal jeg flytte dit. 

Dagene i Byron var late, men dritbra. På fredagen gjorde vi egentlig ikke så mye, i og med at vi kom fram så seint. Vi tok et par, tre, fire, fem, seks drinker og spiste middag, før vi sjekket ut utelivet i byen. Det var bra! 

...Litt for bra med tanke på at Lauren og jeg hadde melt oss på kayaktur klokka åtte morran etter. Tror aldri før jeg har vært så sjøsjuk i hele mitt liv. Bølgene var gigantiske og det hjalp ikke akkurat at jeg hadde vært ute dagen før. Dessuten klarte jeg ikke å ro, noe som resulterte i at en bølge dro oss inn mot land, kayaken velta, både Lauren og jeg blei dratt under vann og fikk skrubbsår på knærna. Jeg skalla også i kayaken, men hadde på meg <hjelm3 så fikk ikke vondt. Alle de andre lo som faen, og vi bare svømte rundt og var redd for hai. Kayaking anbefales ikke. Har åpenbart ikke bilder fra turen, men vi så faktisk delfiner, og de var kjempefine <3333333

Etter kayakturen spiste vi frokost og var skikkelig glade resten av helga. Nevnte jeg forresten av romkameraten vår var hu som spydde på bussen på vei fram? Jækla god stemning :) 

Nå skal jeg se Frozen. Alle snakker om den, og det er i grunn en skam at jeg ikke har sett den tidligere i og med at den er laget med inspirasjon fra Norge. Klarte ikke å streame den, så har leid den fra Quickflix.com. Håper ikke jeg blir lurt. Snx! 

Dette er forresten Bae. Lauren er best og jeg hadde sikkert faila skolen uten henne:

Begge to har kjempehovne mandler og lager et jævla spetakkel om natta. Heldigvis har vi fått medisiner, så forhåpentligvis blir vi bedre. 

Oz

Før dere leser vidre, pls hør på denne sangen og be en bønn sammen med meg om at Slottsfjell blir flyttet til september, så jeg kan både se og høre dette vakre mennesket live. 


Takk. 
Akkurat nå sitter jeg i stua hjemme i leiligheten min i Australia og er ganske sulten. Jeg har funnet ut at når jeg bor for meg selv kan jeg faktisk ikke spise hver gang jeg føler meg litt sulten. Det blir for dyrt. Så jeg prøver å trappe ned til tre måltider om dagen. Hittil har det bare gitt meg oppblåst mage og hodepine. Men jeg er sikker på at jeg ikke vil angre på at jeg har spart penger når jeg synger med på sangene til Drake i mars på Future Festival. Eller med Hoizer og Ben Howard i april på Bluesfest. 
Det er overraskende dyrt her nede, forresten. Nesten like dyrt som i Norge. Dopapir for eksempel; dritdyrt. Jeg har laget en regel om at det bare er lov med to brett når man tisser og tre når man bæsjer. Det har funket greit hittil. Man lærer seg nye spareknep hele tiden. Fryseren er gull verdt. Jeg lager posjonspakker med kjøtt og fryser ned. Kan man fryse melk forresten? Har en hel flaske med melk som går ut på datoen i morgen. Fuck. 
Uansett. Veit at mange der hjemme ikke er så sykt interessert i å høre om mine beste sparetips, men heller hvordan jeg faktisk har det her på den andre siden. Jeg kan beroligge dere alle med at jeg har det skikkelig bra. De første ukene har seriøst flydd forbi. Jeg føler at jeg lever i en uendelig ferie. Alle dagene bare flyter inn i en stor masse og jeg kaller den bare fredag. Fordi jeg elsker fredager. 


Selve reisen til Australia var ikke så ille som jeg først hadde forestilt meg, til tross for at den tok nesten 30 timer tilsammen. På flyet fra Norge til Dubai fikk jeg faktisk en hel fireseter for meg selv. Så jeg hadde både mulighet for å sove, strekke meg og fise uten at noen merket det. Dessuten satt jeg rett ved siden av doen, så jeg hadde en ganske grei oversikt over hvem som hadde bæsjet og hvem som hadde tisset under flyturen.
Flyet liknet på det flyet jentene i bridesmaids tok. Jeg tror faktisk det må ha vært det samme, for flyet var dødsfancy med TV og internett. Vi fikk til og med våte kluter etter vi hadde satt oss. Veit ikke helt hva vi skulle med de, men jeg tror de var ment for å vaske henda. Eller ansiktet. 

Maten var også god. Fikk treretters, som dere ser. 
Det første jeg så da jeg kom til Australia var en kenguru som hoppet rundt i gata. Det var ganske kult, for det er sånt man bare ser her i Aussie land. Klokka var halv fire på natta da jeg omsider kom fram til leiligheten min, som for øvrig ser slik ut: 
 

Kjøkkenet 

Den ene stua, med projektor. Den andre stua har bare TV :( 

Litt av utsikten fra balkongen. 
Soverommet mitt er kronisk rotete, det samme med badet, så gidder ikke å dele det akk nå. Men har dobbelseng og er jækla fornøyd med det. Faktisk så fornøyd at jeg her om dagen våknet loddrett i senga <3 Det er sånt som bare vi med dobbelseng kan. 
Den første skoleuka var Orientation-Week, som omtrent er det samme som fadderuke, bare at det er skolen som arrangerer. Jeg var med på alt fra busstur til kjøpesenteret til sykkeltur i tidenes regnvær, trivia night, hypnoseshow (som forresten er det sykeste jeg har sett. EVER), Toga party, Tight n bright party, hangover BBQer og tur på stranda. Det skjedde ting hele tiden, og det var umulig å ikke få venner. 

Meg foran døra mi. Med nøkkelen til døra mi. Bildet skulle egentlig vært litt lengre opp, hvor jeg snakker om leiligheten. 

Lauren og jeg på Toga party. Jeg er solbrent som faen og skjønte ikke hvordan man skulle knyte en toga, så fikk ikke så mange venner den kvelden. joda, bare tuller. Ser dere forresten at jeg ikke bruker sminke? Det er visst sånt man slutter med når man flytter til Aussie hvor man er tan hele året rundt. Klager ikke for det er digg som bare rakkern. 


Tight n bright. Det var gøy og jeg var pen!

Stranda med Surfers Paradise i bakgrunn. Tror jeg. 
Denne uka startet skolen. Nei, det stemmer ikke, for skolen starta forrige uke. Herregud, jeg har vært her i tre uker allerede!! Dette er skolen: 

Det er haier i vannet, og det er ikke tulle en gang! 
Fagene jeg har valgt er skikkelig interessante og jeg gleder meg til å gå dypere inn i de og bli enda klokere. Jeg studerer forresten medier og kommunikasjon, med flest kommunikasjonsfag. Lærerne er flinke, selv om jeg ikke skjønte en dritt av hva hu ene læreren i Australian Media snakka om. Heldigvis bytta jeg ut den klassen med enda et kommunikasjonsfag, så da kan hu snakke så mye australsk hu bare vil. Jeg skjønner ikke australsk. 
Forrige søndag dro vi til BroadBeach for stand up paddleboarding. Det var gøygøygøy helt til jeg falt og traff en manet som ga meg skader for resten av livet.
 

Håper det forsvinner snart </3


Ellers lever jeg den skjønne liv i min egen leilighet. Det føles riktig å være her og jeg har absolutt funnet plassen min. Jeg har allerede kjeftet en gang på samboeren min fordi han aldri gidder å ta oppvaska si på morran, men utover det klarer vi oss bra. I går spilte vi FIFA til klokka blei alt for mye med tanke på at jeg skulle på skolen i dag. Etterpå skal vi trene sammen. Æsj. 
I dag er det forresten Australia day, ikke det at det hadde noe betydning for meg, for jeg måtte fremdeles på skolen. Men tenkte det var gøy for dere å vite. Jeg har egentlig mye mer jeg kan fortelle herfra, men jeg må faktisk gjøre lekser nå. Jeg bestilte spontantur til Byron Bay med Lauren til fredag, så da gjelder det å gjøre litt ekstra lekser nå, så vi kan være hippier med god samvittighet. 
Før jeg går må jeg bare vise dere den nye sykkelen min:

Det er påbudt med hjelm her. 

Syklet i en time i går :) Uten gir :) I 40*c :) 
Hadet

Shit, as

Hei, alle sammen. 

Jeg har en litt rar ting å fortelle. Eller for meg er det i hvert fall veldig rart. I dag kom jeg inn på Bond University i Australia. Det er rart fordi skolen har oppstart om 40 dager, og alt jeg har er et dokument med et tilbud om skoleplass. Jeg skjønner for øvrig ikke halvparten av hva som står i dokumentet, men er ganske sikker på at de vil ha meg som student. Jeg burde egentlig være dritglad og stolt over å ha kommet inn, for det er et veldig bra fem-sterners-universitet, med høye opptakskrav. Og jeg har klart det.

Likevel klarer jeg ikke å glede meg helt over det. Jeg aner ikke hvorfor. Kanskje fordi jeg har vært så seint ute med søking at jeg ikke har hatt tid til å virkelig tenke og forberede meg på å dra? Jeg har det så bra hjemme i trygge omgivelser og verdens beste jobb og kolleger. Og alle vennene mine, både de som er igjen i Larvik, men også de jeg kan reise å besøke i frihelgene mine. Hvorfor skal jeg reise fra dette?  

Da jeg snakket med farmor i telefonen i stad hørte jeg på stemmen hennes at hun blei skikkelig lei seg, samtidig som hun prøvde å fortelle meg hvor heldig jeg er som har slike muligheter. Og mamma og pappa, jeg veit at de er glade på mine vegne og kjempestolte, men likevel ser jeg på de at det stikker langt inn i hjerterota at jeg skal reise fra de igjen. Tror de hadde følt seg tryggere hvis jeg hadde dratt tilbake til USA i stedet. Eller til Trondheim, som forresten må være Norges beste studentby. 

Men så er det noe med meg. Jeg vil ut. Jeg vil oppleve. Jeg vil leve. Selv om det virker skummelt akkurat nå, veit jeg at jeg kommer til å angre resten av livet hvis jeg ikke griper muligheten jeg har jobbet for, og fått. 

Så nå sitter jeg her da. Med et dokument som tilbyr meg en skoleplass om førti dager. Hva gjør jeg nå? Siden jeg er Mathilde Hoff, og ikke skjønner en dritt, legger jeg meg i fosterstilling i senga mi, skrur av lyset og mimrer tilbake til sommeren, som var så jævlig bra. 

Også slår det meg. Jeg skal til sommer. Bond University ligger på Gold Coast som har gjennomsnittlig 287 solfylte dager i året. Hvordan kan jeg ikke glede meg til det? Joda, jeg gleder meg til det, men det som gjør sommeren så bra er at jeg har alle vennene mine rundt meg hele tiden. 

Når jeg kommer til Australia har jeg ingen. Jeg veit ikke en gang hvordan jeg skal komme meg fra flyplassen til stedet jeg skal bo. Hvor skal jeg bo?????? Hvordan skal jeg egentlig komme meg til Australia? Hvor kjøper jeg flybilletter? Må jeg fikse dette selv? Faen, jeg må ordne visum. Og skolen, hvor ligger den? Hvordan skal jeg komme meg dit? Går det buss? Må jeg bytte buss? Hvem skal jeg snakke med når jeg kommer på skolen? Vil de skjønne hva jeg sier? Kommer jeg til å skjønne hva de sier? Jeg har aldri sett Home and away, burde jeg se det? Shit, as.

Jeg veit faktisk ingen ting. Jeg har aldri vært i Australia før, og det gjør alt veldig skummelt og rart. Men også fint. For det blir en ny opplevelse og et nytt land jeg kan skrape bort på scratch map'et jeg kjøpte på Ebay for en tid tilbake. Også heter jeg Mathilde, og det er ganske kult, i og med at jeg er oppkalt etter sangen Waltzing Matilda, som er en veldig kjent og verdsatt australsk folkesang. 

Jeg tror egentlig jeg vil klare meg bra, jeg. Jeg er jo tross alt ikke den første som gjør dette. Og skulle det ikke gå så bra, blir det sikkert folk av meg uansett, si.

 

Den beste sommern

Du veit hvordan man alltid starter sommerferien med "Denne sommern skal bli den beste ever", også ender man som regel opp med flere timer bak kassa på Meny enn på stranda, fester man ikke husker en dritt av og minus jævlig masse penger på konto? 

I år har jeg faktisk klart meg ganske bra. Tru det eller ei, for jeg hadde ikke akkurat de beste forutsetningene til det da mamma og pappa etterlot seg ingenting annet enn et tomt kjøleskap og stakk på hytta for tre uker. Eller altså, søstra mi og jeg fikk 500 kr hver, men de brukte jeg opp første dagen. 500 kroner, det er 5 smirnoff det, på Stavernfestivalen altså. 

Det var overgangen til Stavernfestivalen. Stavernfestivalen var så evig bra. Sola skinte som bare rakkern, svensken var i Larvik og musikken var goodiebear. Personlig synes jeg Angel Haze rocka dritten ut av hele greia. Det kan ha vært fordi jeg var full, men også fordi hun har nice musikk. Det veit jeg rett og slett ikke. Dama var helt ny for meg og jeg husker ikke noen av sangene hennes. Eddieboy var ikke så halvgæren han heller. Han var vel egentlig den beste. 

Jeg velger å kalle dette bildet for "Hele Staverns befolkning, pluss en god del fra Larvik under Eddieboys opptreden. Magisk". 

Dette bildet kaller jeg "Vi dro fra festivalen for å nakenbade, mange så oss, men det dreit vi i. Livet er for kort til å ikke drite" 



4. juli feira jeg bursdagen min. Da nakenbada jeg også. Fikk jeg høre i hvert fall. Jeg veit ikke helt, jeg. Er det innafor? Kanskje ikke. Men man er jo bare ung og dum en gang og det er nå. Jeg veit ikke hva jeg tenkte da jeg løp naken gjennom lokalet jeg ikke hadde leid, men feira i likevel, men i ettertid tenker jeg at det var godt jeg ikke var førti, for da hadde jeg mest sannsynlig hatt slengpupper, appelsinhud på rumpa og masse hår under armen. 

Dere kan jo spørre meg hvordan jeg veit det. Eller dere kan evt la vær, for jeg forteller det uansett. Jeg har nemlig vært på spa. Og når man er ferdig der dusjer man sammen med masse rikinger i førtiåra. Og de dusjer nakne og da ser man litt av hvert som man ikke vil se. Minn meg på en ting når jeg blir gammel (ja, man er gammel når man er førti): there is a sweet thing called a shaver. (skriver det på engelsk, siden jeg tross alt skal studere i Aussie og sikkert ender opp med å bo der for alltid)


Emilie og meg fra bursdagen min. Good times 

Etter bursdag og Stavernfestivalen var det tid for Slottsfjell, eller slutsfjell hvis du vil. Med 320805720 kilo bagasje, fire sixpacks med Smirnoff og fem kalinkaer dro vi strake veien til Tønsberg. Dette er gjengen:

 
+ Oda. Hun tok bildet.  

Fytti rakkern så moro vi hadde det, jenter. Ikke nok med at vi hadde festivalpass, vi hadde nemlig også kastellnatt og camping. Kastellnatt var lættis. Møtte Else Kåss Furuseth, og andre kjendiser. Det var kult. Camping var ikke så jævlig fett egentlig. Har funnet ut at jeg for real ikke liker å sove i telt, det er klamt, kaldt, varmt, klumpete, trangt og lukter konstant fitte og flesk. Men det er sosialt, da. Og det skal man ikke kimse av. 

Konsertene var 10 av 10 poeng. Fredagen var egentlig litt fail fra min side, da jeg sovna som faen på Couragenorge (båten til www.matsgrimseth.com) og gikk glipp av ALLE konsertene bortsett fra Highasakite. I ettertid syns jeg det er litt småkjipt, men der og da synes jeg det var kjempelurt å sove i skje med Herman. 

Lørdagen var den beste konsertdagen og Veronica Maggio var så sykt bra. Dere vil ikke tro hvor gøy jeg hadde det. Som den fanen jeg er, måtte jeg seff stå foran. Og da gamle kjærringer prøvde å ta plassen min bare fordi de er høyere enn meg, blei det catfight. Jeg dro av hu ene dama alt håret, og skremte hu skikkelig. Score!

Etter konserten var jeg så stoka på livet. Husker ikke helt hvordan jeg viste det, men var på to nach. Det ene nachet stakk jeg helt aleine på mens resten av flokken sov. Gjett om vi hadde lættis da jeg kom tilbake uten stemme klokka 5 på morran. Bueno nachos sier bare jeg. 



Bare få dager etter Slottsfjell stakk jeg til Italia for å besøke vsøs + bff fra USA. I begynnelsen synes jeg turen var litt kjip og ville egentlig bare hjem, og etter å ha vært der et par dager, lengtet jeg så hjem at jeg nesten dreit på meg. Neida. Vi hadde det lættis. Var både i Venezia og Milano og det var ganske fett. Også drakk jeg sykt mye sex on the beach. Det eneste som var kjipt var været, det regna konstant og var i grunn sykt kaldt. Hjemme i Norge var det typ 180 grader og sol. 

Men i gjengjeld fikk jeg smake på verdens beste kebab, og det gjorde meg lykkelig. 

Da jeg skulle hjem blei flyet mitt innstilt, så jeg måtte sove på hotell i Italia. Det var litt lættis, men mest trist fordi jeg måtte spise middag og frokost aleine og så plutselig framtiden rett foran meg. Nå flytter liksom alle vennene mine til storbyer og utlandet, mens jeg blir sittende igjen hjemme i Larvik. 

For to år siden var det meg som måtte si hadet til alle sammen, mens nå er det alle sammen som sier hadet til meg. Det føles rart å være den som blir igjen i lille Larvik når alle andre stikker. Jeg har alltid vært så klar på at jeg ikke skal være her for alltid og at jeg vil begynne på studier med en gang. Men den gang ei. Eller altså, jeg blir nok ikke her for alltid. Mest sannsynlig flytter jeg i februar. 

Men det er et halvt år til!!

Det neste halvåret er det ingen bursdager, lange skoledager eller chillekvelder i kjellerstua til Anna eller Marie. Dette blir byttet ut med lange jobbdager, telefonsamtaler med jms og snapchats av vennene mine som fester med nye venner. 

Jeg klager ikke. Jeg har jo valgt det selv og jeg har jo hatt tidenes beste sommer. Jeg har hatt planer hver eneste dag og virkelig nytt og levd. Likevel er det skikkelig merkelig å si farvel til venner og tenke at noen av disse ser jeg kanskje ikke igjen før vi er så gamle at de har fått kids. Mens andre møter jeg tilfeldig på i Karl Johan etter en dritbra konsert. 

De tre siste årene har vi blitt så gamle. Vi har fått førerkort, vært russ og blitt gamle nok til å handle på polet selv. Og nå er vi ferdige på vgs og skal ut fra Larvik. Alt skjedde så plutselig. Og snart er vi ikke tenåringer lengre. Shit, jeg har bare åtte måneder igjen som tenåring, og etter det begynner de skumle? kule? spesielle? morsomme? tjueåra. 

Det er bare én ting en kan gjørra med det: Live my life, akkurat som de i Far East Movement. 

 

Og hva nå?

Etter å ha prøvd å finne en ålreit innledning til dette innlegget typ hundre ganger, gir jeg opp. Akkurat på samme måte som jeg har gitt opp livet, framtiden og alt annet resten av vennegjengen allerede har på stell. Og det må da være lov å gi litt opp av og til. Spesielt når man er 19 år, ferdig med vgs og har innsett at drømmen om å bli skuespiller sakte men sikkert siler seg nedover i Larviks rustne kloakkrør. Dessuten har jeg vært våken i hele natt og solgt halve garderoben min på kjøpe-selge-bytte Larvik for å få råd til Tusenfryd på onsdag. Senere i dag får jeg besøk av en asiater som skal kjøpe et par kjoler. Livet dere, livet.

Dere er kanskje glade for at dere ikke er meg akkurat nå, og det hadde jeg også vært dersom det var meg som kunne gotte meg over splitter ny leilighet i en av Norges studentbyer, skoleplass til høsten og masse sparepenger på konto. Men der finner vi dessverre ikke meg. 

For øyeblikket finner dere meg i enmannssenga mi, iført en oransje slaskeshorts (som jeg forøvrig lånte bort til en random engelskmann som bada i underbuksa si da vi var på ferie på Kreta forrige uke) med P3 på radioen. Jeg hører alltid på P3. Og jeg er også en av de som ofte ringer inn for å delta på konkurranser, fortelle historier, etc. Forrige uke var jeg faktisk på lufta. Det var sykt lættis. Nesten like lættis som at jeg har søkt jobb i P3morgen. Her kan dere høre meg fortelle om da jeg feilsendte en SMS til Dalton. (Historien handler egentlig ikke om meg, men om vertssøstra mi i USA og kjæresten hennes.)


På dette bildet har jeg på meg samme shorts som i dag. Evig favoritt!

Jeg har egentlig skrevet ei liste med punkter jeg har lyst til å ha med i dette innlegget, men jeg veit liksom ikke helt hvordan jeg skal lage en smud overgang til neste punkt, men siden dette er min blogg, hvor jeg bestemmer og jeg mest sannsynlig er den eneste leseren, driter jeg i smude overganger. Jeg har skrevet min siste norskstil, for faen!

Neste punkt på lista er RT. For meg starta RT allerede første uka etter skolestart, da jeg bestemte meg for at jeg ville være revysjef sammen med bestiss. Sammen lagde vi tidenes mest ræva arrengement på facebook og inviterte hele vennelista til å stemme på oss. Som eneste kandidater som stilte, vant vi overlegent med 100% av stemmene. Go us!


Bare et lite illustrasjonsbilde. Det ble forresten tatt i Tyskland da vi var på Berlinfestivalen i fjor. Der møtte vi og snakka med Hoodie Allen. Faen, må jo nesten vise bilde av det også. 


Jelly now???

Tilbake til revyen. Jeg har så jævlig mange gode minner fra revytiden, og jeg savner det sykt. Jeg blir stolt av å tenke på hva en gjeng med ustrukturerte, flinke, engasjerte, kreative og lættise sjeler kan få til i fellesskap. Det er ingen tvil om at årets russerevy har skapt overskrifter. Ikke bare fikk vi femmer i lokalavisa, presenterte et hundre prosent hjemmelaget manus og ordnet alt på egenhånd. Vi gikk også så mye i overskudd at vi valgte å gi bort, ikke snauere enn 40 000 kr, til Krafttak mot Kreft og 30 000 kr til Operasjon Peru. At dagens ungdom blir verre og verre har 95-kullet overleget motbevist. Faen, jeg blir så jævlig sentimental når jeg skriver om revyen. Nå griner jeg. 


Bildet er hentet fra op.no.

Da jeg stilte som revysjef i oktober i fjor, hadde jeg aldri sett for meg hvor mye jobb det ville bli. Ja, jeg visste det var et stort ansvar, men jeg delte det jo med Anna. Men nå som jeg ser tilbake på månedene før april, skjønner jeg seriøst ikke hvor jeg fant energien min. Samtidig som jeg jobbet på både kinarestauranten, i ØP (utplassert) og på WOW, gjorde det bra på skolen og holdt på med billappen, hadde jeg også revyen som skulle være ferdig til 3. april.

I februar begynte Anna å bli bekymret for at vi ikke ville klare å få revyen ferdig til premiere, regissøren vår begynte også å bli stresset fordi fraværet blant revygjengen var veldig høy og konsentrasjonen lav. Personlig ville jeg bare grave meg et stort hull og dø, men i stedet gjorde jeg alt i min makt for å vende om både Anna -og Hildes pessimisme rundt revyen, og også min egen. For selv om jeg kanskje var den som virket aller mest optimistisk til resultatet, var jeg nok den som på innsiden var aller mest redd for å faile. 

Uten å gå alt for mye inn i detaljene (som Anna har gjort på hennes blogg her) forklarer jeg bare kjapt hvordan det hele endte.

Etter å ha bodd på skolen i hele vinterferien, begynte vi endelig å skimte lys i tunnelen. Karakterer ble utformet, sketsjer og sanger ble skrevet og den røde tråden blei omsider mer synlig. Nå begynte det sakte men sikkert å likne en revy, og bare et par måneder senere kunne vi stolte presentere årets russerevy som "Vill i tRUS(S)EN", en jævlig bra russerevy. Ååååh, har egentlig sykt lyst til å vise fram revyen vår til hele verden.

 


Foto: Mats Grimsæth

Veit dere hva som er det beste med å være sjef over egen blogg er? Man kan være så ustrukurert man bare vil. Nå ringte akkurat pappa, for å fortelle at det er middag: Flesk og duppe. Når jeg kommer opp igjen skal jeg skrive videre om livet og RT etter revyen. 

Imens dere venter på det, kan dere la dere fascinere av denne skapningen:

Hvor var jeg? Jo, RT etter revyen. 

Først var det jo ball. Veit ikke helt hva jeg skal si om det, annet enn at jeg hadde rektor som kavaler, og at han drakk eplejuice mens jeg drakk Smirnoff. 

Også var det partytiden. Helt siden jeg var liten hadde jeg gledet meg til å feste i røde snekkerbukser, gi bort russekort til den ungen som klarte å hoppe høyest og til å innrede min helt egen russevan/buss. Sistnevnte ble aldri noe av, da all min overtid gikk til revyen. Men som en erstatning til buss, startet Anna, Marie, Andrea og jeg vårt eget sparkesykkelcrew, med navnet Roll With the Punches. Med sparkesyklene våre drepte vi Larviks gater (og også mitt eget tryne). 


Jeg tryna som faen. I edru tilstand. Men det er egentlig hemmelig. 

Det første russetreffet fant sted i Telemark allerede i påskeferien. Med ganske lave forventninger, Cascada som lineup og typ hele jentebussen i fravær, blei dette faktisk en av russetidens høyepunkter. Til tross for at russetiden ikke hadde startet offisielt. 


Ingen veit hvem duden i blå boblejakke er. 

Den offisielle starten av russetiden med dåp og full pakke fant sted i skolens bakgård natt til bursdagen min. Det eneste jeg vil dele fra dette eventet var at jeg hadde det jævlig gøy, våknet opp i en russevan og tissa på russebuksa mi. Score!


Det var visst også meg som døpte resten av gjengen. Fikk i ettertid høre at jeg gjorde en ræva jobb.  


Bursdagsbarn på vrengekro var en slager 

And the moring after, I woke up like this: 


And I talked to myself and said faen

Videre var det også andre russetreff, som feks Landstreff Stavanger, natt til første og natt til 17. Når jeg tenker meg om, gjorde jeg egentlig ikke noe natt til første. Jeg hadde akkurat fått billappen, så valgte heller å benytte anledningen til å hanke inn noen ekstra kronasjer. Men så vidt jeg husker kjørte jeg bare venner og de fikk seff gratis kjøre. 


Illustrasjonsbilde. Meg som kjører bil (følger seff med på veien også). Jeg er forøvrig eier av en gulgrønngull Opel Agila som lyder navnet Busa. 


Sparkesykkelcrewer natt til 17. Lættis natt. 


Tok litt karuseller på LS. Ganske mange egentlig. Brukte cirka 1000 kr på det. Faen, jeg blei lurt. 


Møtte også Linn på LS. Det gjorde meg lykkelig. RT er så godt for oss!

Alt i RT var dritlættis. Time of my life, er det ikke det de sier da? Ikke? Okei. 

I går fikk jeg meg spotify. Eller det vil si; i går logget jeg inn på Spotify for første gang på fire år. Gjett om jeg hadde lættis i hele natt, da. Love Is Gone by David Guetta og Don't talk to me by Voe. kleinfaktordeluxe. 

I mai vant Anna og jeg også medieprisen sammen i kategorien reportasje innenfor tekst. Ikke visste vi hvordan man skulle skrive en reportasje, men jammen fikk vi ikke til det også. Anna og meg har den siste tiden gått igjennom jævlig mye sammen. Alt fra vektnedgang til hodelus og revydepresjoner. Livet som bffs. 


Liten pokal og greier da, vettu. 

Men under vitnemålsutdelinga forrige uke (skjønner ikke hvorfor jeg alltid skriver forrige uke, det er jo nesten to uker siden!!) toppet alle våre opplevelser seg, da vi fikk hvert vårt stipend på 5000 kr. Dette stipendet er et slags æredsstipend som gis bort til 7 elever som har utmerket seg på hele trinnet. Og jammen fikk vi ikke et hver. Det føltes skikkelig godt å motta dette sammen med min aller beste venn. Og ikke minst var jeg utrolig stolt da jeg sto på scenen og mottok en slags anerkjennelse på at det jeg har gjort og oppnådd dette skoleåret har blitt sett. Pengene i seg selv driter jeg egentlig i, det er det at lærerne har sett har jeg virkelig har jobbet som betyr noe. Nå hørtes jeg kanskje ut som en skikkelig klisjeføkka person, men det er faktisk helt sant. Er det en som har laget et helvete hos ledelsen på skolen det året her, så er det meg. Likevel er jeg glad for at de har innsett at jeg kun har gjort det fordi jeg er engasjert og tror på det jeg mener. 


I'm da boss, maddafakka. 

Det har ikke vært bare enkelt å komme hjem etter et år i USA. Jeg har savnet det hver dag og vennene mine er sikkert drittlei av å høre om mine amerikanske venner og ablegøyer. Dessuten, tro det eller ei, så har jeg faktisk savna å prate engelsk så mye at jeg har begynt å snakke til meg selv på engelsk. Typ hele tiden. Hvor freak?!

Heldigvis har dette forbedret seg de siste ukene ettersom jeg har begynt å snakke med engelskmenn, australienere (australere? Hva sier man egentlig på norsk?) og amerikanere på tinder. God bless Tinder. Hvor lættis? 


Han her møtte vi på Tinder. Trivlig engelskmann som gjorde narr av den amerikanske accenten min. Har fremdeles ikke lært meg hvordan man skriver accent på norsk. PS, sjekk den store Smirnoff-flaska på bordet!! Hvorfor har vi ikke sånne i Norge? Det er jo genialt. 

Forrige uke var sparkesykkelcrewet fra RT på ferie på Kreta. Her brukte vi Tinder flittig og ble kjent med folk som gjorde ferien ennå mer lættis. Kreta var kongekaon og jeg savner allerede de late dagene på stranda og gyros med tzatziki til middag. For og ikke snakke om billige drinker. Dette var en perfekt feiring av 13års skolegang!


Chill på tur. Synd at Marie ikke var med på bildet, men én av oss måtte jo tross alt ta det og det kunne i hvert fall ikke være meg. Jeg mener, SE på meg, jeg gjør jo hele bildet.   

Wow. Det føles helt surrealistisk at jeg er ferdig med videregående. Jeg har hatt min siste matteprøve, min siste naturfagsprøve og min siste engelskframføring everrrrr. Dæven. Hva skal jeg egentlig gjøre nå? 


Kan evt bellybumpe med Anna resten av livet. Men da tror jeg kanskje jeg vil knekke ryggen og dø i morgen. Ser dere forresten de to rustne kranene i bakgrunn? Vel, jeg liker å si at det er Anna og meg. Jeg er den laveste som aldri nådde toppen fordi jeg ga opp livet i en alder av 19 år. Anna er den høyeste som nådde toppen, men som kom tilbake til meg, fordi engelskmenn suger balle. 

Nå skal jeg ha ferie. En skikkelig lang ferie. Med masse festivaler (Slottsfjell, Stavern og Pstereo), sene sommerkvelder, jobb, Italiatur, bursdagsfeiring, tusenfryd og London + konsert. 

Og etter ferien? Vel, da skal jeg ingen ting. Kanskje jeg ender opp i Australia. Det er i hvert fall den retningen jeg vil. Men hva jeg skal studere, det veit jeg ikke ennå.

Livet dere, livet. 

BORTE BRA, HJEMME BEST

.... Men hva hvis du har to hjem?

Jeg kan ikke tro at utvekslingsåret mitt er over. Jeg har hatt de ti vanskeligste, mest lærerike og beste månedene i hele livet  mitt. Jeg har hatt mange nedturer, men oppturene har vært så bra at de gjør opp for alt det vonde og tunge. Det første semesteret var helt klart det vanskeligste. Jeg hadde ikke mange venner på skolen og brukte mye tid på å sette meg inn i skolen og tilpasse meg alt og alle. Omgivelsene var også noe helt annet enn hva jeg var vant med i Norge. Amerikanere er veldig vennlige, men så lenge du ikke byr nok på deg selv, kan det være vanskelig å være interessant nok for dem. Det er også en veldig stor fordel å være trygg på engelsken din. Jeg merket det veldig godt selv, når jeg begynte å bli tryggere på språket gikk alt mye bedre og det var lettere å prate med folk og å få venner.

I stedet for å skrive alt jeg har opplevd til hver minste detalj, har jeg valgt å samle sammen noen av mine topp ti opplevelser fra USA. Føler det blir litt mer interessant å lese innlegget hvis jeg bygger det opp slik.

1. New York:  
Før jeg møtte vertsfamilien min dro jeg på en forberedelsescamp i New York sammen med 22 andre utvekslingsstudenter fra hele Europa. Her møtte jeg blant annet Francesca, vertssøsteren min fra Italia. Vi hang egentlig ikke sammen i New York, da jeg fikk andre venner; Linn og Ine. Jeg vet seriøst ikke hva jeg skulle gjort uten de to jentene under oppholdet mitt i Usa. Jeg tror aldri jeg har ledd så mye som jeg har gjort med Linn, vi klaffer sammen som egg og bacon. Og Ine har vært en utrolig god venn å prate med når ting har vært vanskelig, men også når jeg har opplevd noe bra. I New York bodde vi på et College hvor jeg delte rom med ei fra Nederland. Vi hadde en veldig full timeplan hele uka, med alt fra amerikanske sporter som baseball, cheerleading og football til shopping i SOHO til en tur på stranda. Den siste natta snek noen av oss jentene oss ut med ei som gikk på colleget. Tror det må ha vært en av de beste og sykeste nettene mine ever. Hadde noen tatt oss hadde vi blitt sendt hjem før vi i det hele tatt hadde begynt. Yolo. 











2. Første møtet med vertsfamilien
Herregud, husker dette såå godt. Francesca og jeg møttes skikkelig på flyplassen fra New York og gikk sammen for å møte familien vår, det var litt kleint mellom oss, men vi begge var så spente at det nesten gikk litt over. Plutselig ser vi en liten gutt som vi kjente igjen, Jonathan, og like etter fikk vi også se Brent og Bonnie som tok oss godt imot med store klemmer. Jeg er så glad for at jeg hadde skypet og pratet en del med de før vi møttes, så jeg visste litt hva jeg kom til. I begynnelsen digget jeg familien min, spesielt vmor, hun var rett og slett en skikkelig amerikaner. 









3. Skolen
Første skoledag var bare veldig forvirrende, jeg skjønte seriøst ingenting og fant ingen klasserom. Låsen på skapet mitt skjønte jeg heller ikke. Men dagen i seg selv var veldig fin. Tror aldri før jeg har fått så mye oppmerksomhet som jeg fikk første måneden hele året på high school. Folk jeg aldri hadde sett før spurte meg om jeg var jenta fra Norge og om jeg ville gå på lunsj med dem. Det var bare utrolig uvandt, men morsomt. haha!



4. Blood bank
Jeg donerte blod!! Jeg er fortsatt kjempestolt for at jeg gjorde det. De som kjenner meg veit jo hvor redd jeg er for sprøyter og spisser. Men jeg reddet faktisk tre liv, så det var virkelig verdt det.



5. Thanksgiving og prinsessenatta
Skulle ønske vi hadde thanksgiving i Norge. Det er jo så koselig. Hele familien samlet for å spise så mye dritt som mulig. Jeg fikk møte hele familien til vmor, noe som var både slitsomt og moro. De er seriøst gale hele gjengen. Haha.Husker doen tetta seg, så jeg måtte gå til naboen for å tisse.  
Prinsessenatta var da vi dro med FCCLA club til indianapolis og sov på hotell. Det er seriøst det fineste hotellet jeg har vært på, dessuten møtte jeg så utrolig mange studenter fra hele USA. Også var vi i dyrehagen!!





6. Jul
Jula var ikke min beste tid der nede i det hele tatt, men jeg vil si at det var den perioden jeg vokste mest på. I november prøvde jeg å bytte familie for real. Jeg ville bare bort og inn i noe nytt. koordinatoren min, som liksom skulle være min største hjelp og støttespiller var bare kjempefrekk mot meg og gjorde jula hundre ganger verre. Hun sa blant annet at det var vanskelig for henne å finne en ny familie til meg fordi jeg var nordmann og vi har et dårlig rykte. Dessuten ville ikke noen familier ha meg fordi jeg het Mathilde og det var det visst en tidligere student fra Belgia som også het det, og hun var ikke så populær. Jeg fikk også et "warning letter" i denne perioden, som var gitt på grunnlag av at jeg var "uncommunicative" mot familien og at jeg brukte opp alt internettet i hjemmet. Dette var selvfølgelig ikke sant i det hele tatt og familien sa også at dette ikke var noe de var enige i. Så det ble ganske mye drama rundt det. Jeg fikk virkelig se den korrupte siden av USA.  







Men nå skal det sies at det va rundt juletider jeg hadde det kjempebra på Winter Formal og i Chicago. Møtte blant annet ei superskjønn danske i Chicago som jeg tilfeldigvis så igjen på Hawaii også. 







7.  Hawaii
Hawaiituren var så bra. Jgg kan rett og slett ikke beskrive hvor bra jeg endelig hadde det. Jeg fikk jo også se Linn og Ine igjen, som var helt suverent. Delte rom med to dansker som jeg også fikk veldig god kontakt med. 















8. Prom
Først og fremst ble jeg spurt til prom på en veldig skjønn måte. Og kvelden i seg selv var jo også kjempebra. Vi dro fra ballet etter 45 minutter, så vi kunne feste ekstra mye på after prom, som var det beste med hele kvelden. Hadde det SÅ MORO!









9. Ny familie
Det skjedde vel egentlig før prom, men den nye familien likte jeg sååå godt. Jeg følte meg veldig velkommen og at de matchet meg bedre på alle måter. Selv om jeg bare bodde der i syv uker, fikk jeg gjort så mye. Gjorde mer den siste tiden enn jeg gjorde hele første semester.











10. Familiebesøk/Ferie med familien og graduation
Det var veldig rart å møte familien min igjen. Jeg følte liksom at mine to verdner ble blandet, noe som bare var veldig merkelig. Altså det var godt å se de igjen, men bare sykt. Tenk at jeg hadde gått såååå lenge uten dem, også plutselig dukker de opp. Vi hadde det veldig bra sammen i både Columbus og på kjøreturen til North Carolina, hvor vi fikk se filmsettet til One Tree Hill og masse annet moro. Tror jeg telte at vi kjørte igjennom tretten stater på seks dager. 







Graduation var også en superbra dag. Det begynte med at vi fikk diploma for å ha fullført et utvekslingsår på Columbus East High. Deretter kjørte vi rundt fra graduation party til graduation party. Tror jeg var på seks forskjellige tilsammen. 










 
Så, som dere ser har jeg fått opplevd så sykt mye på bare ti måneder. Det ble utrolig mange bilder og et kjempelangt innlegg, og jeg har sååå mange fler bilder jeg vil vise dere, men det får eventuelt bli senere. Det å spise frokost på mcdonalds, kjøre gul skolebuss til skolen og dra på football games ble en hverdag for meg. High school var akkurat som på film og det samme var elevene. Jeg følte på en måte at jeg levde i en spillefilm. Dessuten måtte jeg snakke og utrykke meg på engelsk hele tiden. 

Nå som jeg har kommet hjem merker jeg hvor mye dette året har forandret meg som person. Det var utrolig deilig å komme hjem til akkurat de og det samme jeg dro fra, men jeg merker at det er litt vanskelig å finne "plassen min" til tider, fordi jeg har forandret meg. Jeg har fått et helt annet syn på livet og helt nye verdier. Jeg har rett og slett fått en helt ny livsærfaring.

Helt til slutt må jeg bare si nok en gang; alle dere som vurderer utveksling: GJØR DET!! Det er bare til å stille meg spørsmål, så skal jeg svare så godt jeg kan. 



 



Nå er det bare til å ta fatt på sommeren. Jeg har så mye moro i vente, både festivaler, polentur, bursdager, italiatur, jobb og annet gøy. 

Prom

Det skjer så utrolig mye her for tiden, så jeg har aldri tid til å blogge. Har blant annet bytta vertsfamilie, så nå bor jeg hos ei venninne fra skolen. I går hadde vi ball, som var helt amazing. Promspiriten her nede er helt syk, forberedelsene før og after prom var helt klart høydepunktene. Ballet i seg selv var ikke superfun, så vi dro etter 45 min. haha! 

Tok nesten ingen bilder, men her er i hvert fall noen, så dere kan se hvordan jeg så ut. 

 











Som sagt, kvelden var utrolig vellykka. Sitter igjen med mange gode minner og en grusom hodepine i dag. Men det er sånn det skal være, er det ikke? Kjolen min var forresten ikke drømmekjolen, men jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre om hva jeg hadde på meg på ballet her  nede. Tror jeg betalte 200 kr for den, haha! 

there's always a reason to smile

Til tross for en utrolig tung og dårlig nyhet i går, har de siste dagene av spring break har vært så bra at jeg bare vil oppleve de igjen. Og igjen.

 

Indiana - Kentucky - Tennessee - Kentucky - Ohio - Indiana

Nå er vi endelig hjemme etter maaange timer i bil. Ferien vår startet tidlig søndag morgen. Vi spiste pannekakefrokost på Cracker Barrel (som alltid serverer digg mat), før vi kjørte videre til Kentucky. I Kentucky besøkte vi ei gigantisk hule. Det tok TO timer å gå igjennom hele greia, dessuten var det drittkaldt. 





Videre dro vi på subway for lunsj, faen as. Elsker 6 inches 9-grain wheat med kylling, american cheese, bacon og salt og pepper. Toasted ofc. Skal hamstre så sykt før jeg drar hjem. Tror egentlig jeg skal ha en koffert full med bare det. Kødda. Det gir meg forstoppelse. 

Uansett. Videre dro vi innom et par bruktbutikker før vi omsider kom fram til Tennessee. Nevnte jeg forresten at hele familyn delte hotellrom? Sugde balle for de andre at jeg hadde fjernkontrollen under puta under hele oppholdet, så de var stuck med 16 and pregnant, I didnt know I was pregnant og Teen mom hver dag.

Husker egentlig ikke så mye av det vi gjorde. Men Nashville var i hvert fall veldig skuffende. Jeg hadde alt for høye forventninger. De hadde seriøst ingen klesbutikker. Det eneste jeg fant var cowboy boots, turistsjapper og barer. 

 





Vi var innom 2378257 museumer og bruktbutikker dagene vi hadde i Tennessee, før vi i går satt snuta mot Kentucky igjen. På veien stoppet vi på Lincoln-museumet, et par bruktbutikker og et krigsområde fra civil war. 

I dag kjørte vi til Ohio og gjett hva!! Vi stoppet seff innom et par bruktbutikker på veien, før vi endelig kom til det beste med hele turen, nemlig Jungle Jim's. Det er en gigantisk international dagligvarebutikk. Jeg fant blant annet norsk melkesjokolade, fiskeboller, lefse, knekkebrød, lakris, solo, etc.

 

På veien hjem fra Ohio bestilte jeg min første burger fra et junk food sted og den var faktisk overaskende god.  

Dette innlegget ble sykt rotete og stygt. Men jeg hadde i hvert fall en bra tur, til tross for at Nashville var alt annet enn forventa.  

#SB2K13

I dag har jeg vært her i 233 dager, og jeg kjenner at jeg nærmer meg det tidspunktet hvor jeg faktisk ikke vil hjem. Den siste uka har vært kjempebra. Vi har hatt spirit-week på skolen, så hver dag har vi hatt et nytt tema vi skal kle oss opp til. I går var temaet beach day, så det var en perfekt anledning til å ta fram blomsterkransen jeg kjøpte på Hawaii. 

Ellers har det i grunn ikke skjedd så mye, annet enn at jeg har hatt en veldig tøff skoleuke, med to eller fler prøver hver dag, så jeg er veldig klar for å sette snuta mot Nashville, Tennessee i morgen for en skikkelig avkobling. Vi vet ikke helt hvor lenge vi blir der, eller hva vi skal gjøre, men vi kjører bil så vi skal også stoppe i Kentucky, i hvert fall. 

Har forresten begynt å se på ballkjoler, og hittil er dette favoritten: 



Noen som har bestilt kjole fra Promgirl før og har erfaring med de? Er litt skeptisk til å kjøpe kjolen før jeg ser den i virkeligheten. .

USA hittil

Beste minne
Først og fremst uka i New York før jeg kom til Columbus. Der møtte jeg blant annet Linn og Ine, som faktisk har blitt to av mine bestevenner. I tillegg møtte jeg Francesca for første gang! 
Og for bare to uker siden kom jeg hjem fra Hawaii, som også var en helt ubeskrivelig tur som jeg savner hver eneste dag. 








Vanskeligste valg
Å fortelle vertsfamilien og kordinatoren min at jeg ønsket å bytte familie. 


Største avgjørelse
Å bli boende her

Beste venninner  
Først og fremst Francesca, som er vertssøstera mi og Antonya.





Opptur 
Å møte vbroren min. At Antonya begynte på skolen min. Spontanturen til Chicago. Første football game og da MacKenzy bare plutselig begynte å snakke med meg. Å bytte engelskklasse.



Nedtur 
Å komme hjem fra Hawaii. Fall break og Nyttårsaften. Første kalde dagen. Det var faktisk en helt helt sinnsykt nedtur å innse at Indiana har kalde vintre. 

Viktigste personer 
Her i USA er det uten tvil Francesca. 

Matrett 
Corn bread <33 

Butikker 
PacSun og Wal Mart

Største forandring 
Kroppen  min ://

Mest idiotiske spørsmål 
"Do girls in Norway flash their tits all the time?"

Største erfaring 
At USA ikke er som på film (bortsett fra sporten da). Og at det er vanskelig å være utlending og ny på en helt fremmed plass. 

Beste opplevelse 
Hawaii, New York, første fotballkamp, første gang jeg dro off for lunsj, Chicago, bare A'er etter første semester og FCCLA trip til Indi. 







Største savn
 
Venner, familie, lakris, sørlandschips, norsk, smakfull mat og scooteren min.  



Takknemlighet 
At jeg har fått mulighet til å komme hit, selv om jeg har hatt veldig mange nedturer. Og alle gavene, brevene og tankene jeg får fra Norge. 

Beste kjøp .
Starbuckskoppen fra Hawaii, bootsa fra Urban outfitters og brillene mine. haha! 

Mest betydningsfulle ord
Da jeg på en veldig dårlig dag sendte melding til Anna etter Hawaiituren og hun svarte med "The bad feeling so bad, makes the good feeling so good" og masse annet <3

Største håp 
Å få en BRAAA 18års dag og tre knallbrae måneder før jeg drar hjem. 

Jeg-gleder-meg-til 
Å dra til Wilmington med familien min og se Tree Hill. Og til å bli 18! OG SOMMER



the bad feeling so bad makes the good feeling so good

Kan ikke tro at det bare en uke siden jeg kom hjem fra Hawaii. Brunfargen er nesten borte og skolen krever mer enn noen gang. Denne uka har faktisk vært skikkelig dritt. Hadde aldri trodd det skulle bli så vanskelig å begynne på skolen igjen.

Mandag var egentlig helt grei, fikk enormt med lekser, men fikk sett vennene mine igjen, så vi hadde i hvert fall masse å snakke om. De hadde jo vært på dance marathon (som tydeligvis var helt villt) og jeg på Hawaii. Tirsdag derimot var til og med verre enn julaften. Jeg sto opp til regn og startet dagen med å krasje nesa i bussvinduet mens alle på bussen så på, noe som resulterte i tidenes Rudolfnese. I økonomiklassen hadde vi en pop quiz, som jeg garantert faila. Jeg satt med tårer i øynene og skjønte ingenting, følte meg mer lost enn jeg gjorde første skoledag. Senere på dagen fikk jeg beskjed om at jeg skulle framføre i government, noe jeg ikke var klar for i det hele tatt, og i lunsjen satt jeg alene i biblioteket fordi Francesca og Antonya went off, noe jeg ikke fikk med meg før det var for sent å joine. Dessuten slutta WIFI'en min på mobilen å funke (HVORDAN FIKSER MAN DET???? har prøvd alt). Resten av skoledagen var ikke akkurat bedre... Det er nesten flaut hvor mye jeg savner Hawaii. Savner det mer enn Norge. 

 

Fra onsdag til torsdag sov vi hos Grandpa, noe som i hvert fall gjorde uka litt mer exciting, og på torsdag skulle vi egentlig på Zumba etter skolen, men vi droppa det og chilla heller på Starbucks i 4 timer, hvor vi bla ble veldig god venn med han som jobba der. haha! Vi prøvde å ta sol, men gjett hva!! Det er 18 års grense her, hvis du ikke har underskrift fra foreldre, noe som faktisk gjorde meg veldig pissed. 

Fredagen ble heldigvis litt bedre. Jeg ble invitert til prom av en dude i engelskklassen min, som jeg ikke kjenner veldig godt, men hadde ikke hjerte til å si nei, så sa ja.. Etter skolen var vi på basketballkamp, med temaet black-out. Det var kjempemoro, selv om vi tapa big time. Etter gamet sov vi hos Antonya.



I går gjorde vi egentlig ingenting. Jeg ble nok en gang spurt til prom, så takket ja igjen, så nå har jeg plutselig to partnere...  Mathilde rolls hard

Oh well. Neste uke kan vel bare bli bedre? JA! 

ALOHA

Jeg klarer ikke å finne en bra og innledende måte å starte dette innlegget på -litt fordi norsken min har blitt elendig, men også fordi å innlede en så bra uke som jeg akkurat har hatt er umulig i bare en setning. Så jeg starter veldig enkelt med å si at jeg har vært på Hawaii, som har vært en drøm helt siden 5. klasse. 

Uka gikk utrolig fort. Det er rart å tenke på hvordan syv måneder i Indiana har gått så sakte, mens én uke på Hawaii er over før jeg i det hele tatt får sagt Aloha. Likevel sitter jeg igjen med så sinnsykt mye godt, og jeg er ubeskrivelig lykkelig for at jeg fikk muligheten til å dra. Ikke nok med at jeg har vært på Hawaii, jeg var der jo med verdens beste reisefølge. Å reise med utvekslingsstudenter er noe alle burde gjøre om de får muligheten. For det første møter du utrolig mange herlige mennesker fra overalt i verden, i tillegg til at de er åpne og har mange historier å fortelle.

Vel. Her kommer et laaaangt sammendrag med masse bilder fra turen.

Lørdag 16. februar kunne jeg endelig lese "Today" på days until -kalenderen på mobilen. På flyplassen i Indianapolis møtte jeg verdens beste Linn og vfamilien hennes. Videre derfra fløy vi til Colorado, hvor vi møtte Åse, som vi ble kjent med i New York. Hvor tilfeldig er ikke det at hun skulle på ferie til Colorado akkurat denne dagen? Uansett. Videre derfra gikk turen til Honolulu, Hawaii. Timene vi var i lufta gikk utrolig fort, da Linn og jeg hadde alt for mye snakking og dansing å ta igjen. At mannen ved siden av oss ikke skøyt oss er fortsatt et mysterium. 



Etter en 12-timers reise ankom vi omsider paradiset. Vi tok en stor, gul partybuss til Waikiki Beach Hotel, hvor vi møtte resten av gjengen og Ine. Vi gikk til sengs ganske tidlig denne kvelden, for å lade skikkelig ut for surfing neste dag. Jeg delte rom med to skjønne dansker og ei jente fra Finland. 



Søndag 17. februar var det altså surfing som sto på timeplanen. Dette var kanskje det jeg hadde gledet meg aller mest til, og det sto absolutt til forventningene. Jeg har aldri følt meg så levende og lykkelig som da jeg catchet den første bølga. Det var helt utrolig og kan faktisk ikke beskrives. Vanskelig var det heller ikke, det tyngste var å padle, kan seriøst ikke huske sist gang jeg har vært så sliten i armene. Men det var uten tvil verdt det.







Senere på dagen var vi på en båttur, hvor vi blant annet fikk muligheten til å snorkle. Vi så både skilpadder, blekksprut (som jeg holdt!!!!) og fisk.






//Trodde det var skilpadder, men var visst bare fisk... 

Da båtturen var over dro vi tilbake til hotellet, fikset oss og gikk ut for å spise pizza. Jeg hadde helt crazy jetlag denne kvelden, så jeg orket ikke middag eller noe. Linn, Ine og jeg ville tilbake til hotellet direkte etter pizzaen, men å sende oss tre alene fra byen og tilbake var ingen god idé. Det endte med at vi gikk oss vill og måtte ta taxi. 


//Trøtt

På mandag 18. februar kjørte den gule partybussen oss rundt øya, så vi fikk sett flere historiske steder, og ikke minst spist ananas på the DOLE (pineapple) plantation. Etter det ble vi kjørt videre til North Shore, som er em kjempeskjønn surfeby på Hawaii med flere små butikker, før vi på kvelden dro til et polonesisk (??!) kultur sted. Der spiste vi masse forskjellig mat, lærte å danse hula, så flere hysteriske show og fikk oppleve forskjellige kulturer. Jeg endte forresten opp på scenen på det ene showet, haha!




//Sånn bil vil jeg ha når jeg flytter til Hawaii. Også kan jeg ha surfebrettet på taket. 











Tirsdag 19. februar kjørte den gule partybussen oss til østsiden av øya, hvor vi blant annet besøkte en av verdens fineste strender og en høy klippe hvor vi hadde fantastisk utsikt over hele Oah'u. På kvelden spiste vi på Hard Rock i Honolulu (som er den eneste hard rocken med surfebrett på veggene), etter det dro vi til byen, hvor vi nok en gang klarte å rote oss bort, så vi endte opp med taxi igjen. Idioter på tur. 







 

Etter flere late dager på stranda, var det på onsdag 20. februar duket for hiking. Herregud, tror ikke engang jeg skal uttale meg om den turen. Å gå i fjellet i regnvær og svettende varme var ikke akkurat en dans på roser, så dere kan tro jeg hoppet av glede da jeg så den gule partybussen på parkeringsplassen. På kvelden dro vi på shopping på verdens største outdoor mall, hvor vi blant annet spiste på Bubba Gump. Da vi kom tilbake til hotellet hadde vi beach party på stranda, hvor vi ble kjent med enda flere folk. 

 



På torsdag 21. februar tok den gule partybussen oss til Pearl Harbor, hvor vi faktisk jobba litt før vi fikk en guidet tur rundt om på båten og tok en annen båt til the Memorial. Det var utrolig interessant å høre på hva guiden sa, for i Norge lærte vi jo lært mest om WW2 i Norge og Europa. Til lunsj spiste vi Panda express. åååååh, de MÅ ha verdens beste orange chicken. Denne dagen ble vi også enda bedre kjent med Jutta fra Finnland og danskene på rommet mitt, så da kvelden kom gikk de med oss i byen. Ooooooog vi endte seff opp med taxi hjem. 












Fredag 22. februar var også en helt sinnsykt bra dag. Vi dro nemlig til et av verdens topp 10 beste strand for snorkling. Og fyyyy søren, det må være noe av det kuleste jeg har sett. Jeg så mange fisker i alle regnbuens farger. Det var også mange som så skilpadder. Utrolig fint. På kvelden var vi på hulaparty og jeg havnet igjen på scenen. Herreguuuuud, følte meg latterlig der jeg sto og dansa hula med en digg hawaiianer (??) foran sikkert 1000 folk. 

 






Ine, Jutta (finland), Linn, Luiz (Brazil), meg, Signe (danske 1) og Julie (danske 2)  



Da vi kom tilbake til hotellet lå vi jentene oppe hele natta og snakka og lo. Herregud for ei natt. Kan ikke huske sist jeg lo så mye. 

Neste morgen var det dessverre klart for hjemreise. Det var faktisk utrolig kjipt å forlate Hawaii og ikke minst en så god gjeng. Heldigvis hadde jeg Linn ved min side heeeeele veien hjem til Indiana. Det var spesielt godt å ha noen med meg da jeg ble stoppa i sikkerthetskontrollen og de måtte sjekke meg for narkotika, eller noe. Herregud, så jeg jeg var. Det gikk heldigvis fint, da! 

Å komme tilbake igjen på skolen i dag var hardt. Jeg fikk utrolig mye lekser, så at jeg prioriterer bloggen framfor det er egentlig galskap. Men følte for å skrive innlegget så fort såm mulig, for å få med flest mulig detaljer. Skjønner at det er kjedelig for dere å lese, men en tur som dette må jeg ha svart på hvitt, så jeg kan lese det når jeg blir gammel. Kunne skrevet i hvert fall hundre sider til, men det får bli senere, for nå MÅ jeg gjøre lekser. 

Men jeg er i hvert fall ikke i tvil om hvor jeg vil bo og hva jeg vil gjøre med livet mitt etter denne turen. Det eneste jeg klarte å tenke da jeg var der var "det er dette jeg er laget for". ååååååååååh. Elsk på Hawaii.  



 Aloha

A home without kids is just a house

Heii!!

I natt har jeg sovet hos skjønne Antonya fra Tyskland. Hun bor hos en familie med fem barn i et gigantisk hus. Digget familien og følte meg rett og slett hjemme fra første sekund. Det var folk der absolutt hele tiden. Venner av vbrødrene hennes teksta mora "hey, can I come over, Im bored as heck. From your seventh son". Så han kom over og hang med oss, fordi vbroren hennes ikke var hjemme. Haha, no big deal. Det er så deilig å omgåes (omgås, omgå??) europeere også (for jeg mener; jeg har så utrolig mange amerikanske venner... you know), da jeg føler jeg har mye mer til felles med de enn amerikanere. Dessuten kan jeg jo litt tysk..... hoho. 

Uansett. Hadde en utrolig bra dag i går med nye bekjentskaper, gammel partmusikk, Astrid Lindgrenprat, mat, film, etc. og en skjønn morgen i dag. Livet smiler. 


Min fiiiiiiiiiiine kjole <3


Antonya

 
Marissa, meg og Antonya

I dag har jeg sinnsykt mye lekser som må gjøres, pluss at jeg må ta en onlineprøve om ??Fashism..
Håper dere har hatt en bra dag i kjære Norge. Nå er det faktisk bare 133 dager jeg jeg setter meg på flyet til Norge!!  

When life hits you



stay cool 

Marshmallows sunday

Heii!!

I dag lå jeg i fosterstilling i senga med Glee på pcskjermen fram til klokka tre. Da kom vfar inn og ville ha oss med ut i hagen for å grille marshmallows på bål. Og dere som kjenner meg godt vet at det er svært lite jeg liker bedre enn gyldenbrune marshmallows, så jeg spatt opp. 

 







Har med andre ord ikke gjort alle leksene jeg planla, meeeeeeeeen har fri fra skolen i morgen, så får gjøre en skikkelig innsats da. 

hallo, ja!

Heii. 

FØRST OG FREMST: sorry for evt skrivefeil og lite bilder.. 

Lenge siden sist nå, så føler at dere fortjener en liten oppdatering fra Indiana. Ikke det at det har skjedd noe spesielt de siste ukene, men jeg har likevel vært utrolig busy. Skole og lekser stjeler dessverre alt for mye av tiden min. Dette semesteret har jeg åtte forskjellige klasser hver dag, noe som tilsvarer 40 timer i uka. (Som faktisk er 5 timer mer enn dere har hjemme i Norge.) Så dere kan tenke dere jeg er utslitt etter en skoledag og lite fristet til å gjøre lekser når jeg kommer hjem. 

Vet ikke helt hvor interessant dere syns det er å høre om timeplanen min, men velger uansett å pubilisere den, da noen av dere som leser bloggen min kanskje har planer om å ta andre året i USA. Uansett, dette er min skoledag: 

First mod: Visual Communications. Her jobber vi mest i photoshop og illustrator, pluss at vi tar en del bilder. En relativt enkel klasse igrunn. 
second mod: Macro economics. Har vært en del av denne klassen i 8 dager og dette er seriøst den vanskeligste klassen jeg noen gang har vært i. Jeg skjønner ikke verken matte eller økonomi i Norge, så hvordan i helvete skal jeg forstå det på ENGELSK?! Dessuten er det en av de vanskeligste klassene skolen har å by på, så jeg kommer til å være stolt av meg selv hvis jeg overlever dette semesteret i den største nerdeklassen ever. 
Third mod: Government. En kjedelig klasse, hvor det eneste vi gjør er å ta notes. Jeg er egentlig ikke så veldig interessert i den amerikanske styreformen, så skulle gjerne erstattet denne klassen med noe litt mer interessant. 
Fourth mod: U.S. history. Dette er også en ganske kjedelig klasse, men jeg elsker læreren min, så ville ikke byttet den ut for noe. Dessuten er den ganske enkel.. 
Fifth mod: PE. HAHAHAHA, jeg har gym. Lol. Er ikke det litt morsomt? Skolen min er en skikkelig sportsskole, så jeg forventa de atletene i gymmen, men neidaaa, jeg er seriøst den sprekeste i klassen og jeg har ikke trent på 6 måneder!! Dessuten er jeg den eneste som dusjer når timen er over. DET er kvalmt. 
LUNSJ!!
Sixth mod: Yearbook. Første semester gjorde jeg ingenting og fikk en A i denne klassen, så det sier kanskje noe om hvor chill den er.
Seventh mod: Television Class. Okei, jeg er den eneste jenta i denne klassen og kjeder vettet av meg. Læreren digger meg da! 
Eight mod: English. Dette er den nest vanskeligste klassen. Det er mange skriveoppgaver og vi leser masse gamle tekster. så det sier kanskje seg selv at det en vanskelig for en utlending som meg å henge med på alt. Spesielt da vi leste "the Scarlet letter", som er en bok fra gamledager.  

.....And that's it. 

Har forresten begynt på Zomba også, så hver torsdag danser vmor, Francesca og jeg så svetten renner på verdens mest sjarmerende treningsstudio sammen med sikkert 40 jenter på alt fra 4 til 80 (!!!!) år. 

Ellers har jeg ikke så mye å fortelle. Er invitert på North's formal i morgen, men er litt usikker på om jeg orker å dra. Dessuten var vårt formal veldig skuffende, så tror ikke jeg tar sjansen på enda en kjedelig kveld. 


Var litt pen da... 

I kveld skal jeg legge meg tiiiiiiidlig, har hatt en skikkelig vond hodepine i dag, så skal bli deilig å bare sove ut all tapt søvn fra denne stressende uka. Resten av helga tar jeg som den kommer. Skal gjøre en del lekser og lese til noen prøver. Heldigvis har vi fri på mandag, så skal bl.a. lage en musikkvideo (TRENGER SANGTIPS) og poster for skolemusikalen! Også skal jeg se på Glee sesong 1, som jeg fikk i posten i dag <3 

2012

Jeg tror aldri før jeg har vært så klar som jeg er nå til å starte et nytt år. 2012 var et veldig bra år, men også et utrolig utfordrende år. Jeg har lært så sinnsykt mye om både meg selv og andre. Om vennene mine og familien, og alt annet også igrunn. Her er et lite sammendrag fra året som har gått. 

JANUAR

* Natt til 2012 startet med gode venner og deilig mat hos Annikken. 

* Sarah mista telefonen sin i do. Tror aldri før jeg har ledd så mye som jeg gjorde den kvelden/natta. Herregud. 

* Jeg var på hyttetur med Anna og familien hennes og fikk virkelig slengt i trynet hva for en dårlig normann jeg er, som ikke kan stå på ski en gang. (Jeg så utrolig sporty ut, da, om ikke annet) 



* Per Sundnes kom på skolen i forbindelse med MGP. Vi ble seff venner og er nå på fornavn. Anna og jeg skrev to saker for lokalavisa, som du kan lese her og her.  




FEBRUAR: 

* Jeg dro til London med familien. 



* JEG FIKK MEG JOBB!



* Jeg begynte å trene på Min Kilde. 

* Jeg var dommer i UKM Larvik. Noe som var en veldig morsom og lærerik opplevelse. 


MARS: 

* Jeg fikk en ny underorganisasjon i USA og måtte dermed fylle ut alt av papirer på nytt, før de kunne behandle søknaden min. Jeg var faktisk veldig close til å gi opp hele USA og bare bli i Norge i stedet. Noe jeg er glad for at ble med tankene.  

* Anna fikk mopedlappen og jeg begynte å øvelseskjøre masse bil. 



* Vi begynte å jobbe mer i studio på skolen, noe som endelig insprerte meg til å begynne med ptf-fotoprosjektet mitt, med tema fashion.  




APRIL: 

* Bodde alene hjemme hele påskeferien. Eller det vil si, jeg bodde alene hjemme sammen med venner hele påskeferien og lagde i den forbindelse en middagsliste: 



* Begynte å se One Tree Hill 

* JEG HADDE BURSDAAAAAG og jeg var sjef over alle.

 

* En kollega på jobben begynte å sende meg fyllemeldinger på natta




MAI: 

* Jeg kom opp i matteeksamen og livet mitt raste sammen. 



* Det ble sommer

* Jeg var i London med Annisha og det var et helvetes party. Kjøpte bl.a. denne trusa: 



* Jeg jobba på 17. mai og lovte meg selv at det var første og siste gangen. 

* JEG FIKK VERTSFAMILIE. 




JUNI: 

* Vi hadde forestilling 



* Jeg hadde en bloggpause eller noe.........

* SISTE SKOLEDAG og Anna dro til USA i tre uker



* Var på gården til Karoline og hilste på Jacob <33



* så siste episode av One Tree Hill

* Var i bursdg til storesøster





JULI: 

* Dro på sommerferie til Spania


* STAVERNSFESTIVALEN som var et helvetes party



* Hadde noen sinnsykt bra sommerdager i Norge, med mopedturer, vennekvelder, bursdager og alt annet som hører sommeren til.
 


* Avskjedsmiddager, og klemmerunder til alle kjente



* Hadde tidenes pakkekrise dagen før jeg forlot kjære Norge



* Dro til New York og møtte verdens beste Linn og Ine, som jeg savner helt sykt. 




AUGUST: 

* Dro til Columbus og møtte vertsfamilien min for første gang. 



* Fant ut at jeg er en byjente for real, da jeg ikke fant noe idyllisk i bråkete gresshoppere og maisåkre så lengt øyet kan se. 



*  Første skoledag på High School



* Første Amerikanske Football game, som vi vant!!




SEPTEMBER og OKTOBER:

* Disse månedene var veldig mye dritt. Vi gjorde omtrent ingenting og jeg bestemte meg for å bytte vertsfamilie. 

* Ble brilleslange 



* Besøkte vbror i Evensville 



* Begynte å tegne. 



* Halloween 




NOVEMBER:

* Snakka med både familien og områderepresentanten min om bytting av familie og var veldig klar for en ny familie i byen. Jeg ventet og ventet, men ingenting skjdde.  

*  Dro på FCCLA meeting i Indianapolis og levde som en prinsesse på et driiiiiitfint hotell. 



* Var på Purdue football game 




DESEMBER: 

* Winter formal 



* Jula kom og jeg satt fortsatt med samme vfamilie som jeg gjorde den dagen jeg kom. 

* Dro til Chicago



* Betalte Hawaiituren

* Nyttårsaften, som egentlig var ganske kjip.  

Sånn. Beklager at bildene er servert i forskjellige størrelser og farger. Men orka rett og slett ikke å redigere alt på nytt. Jeg prøvde i det minste å velge ut bilder som ikke var brukt på bloggen tidligere, så det er en del mobilbilder.  

The last day of 2012

Heii

I dag våknet jeg nok en gang med hovne øyne. Det skjer i ny og ned og varer i alt fra 2-7 dager. Aner ikke hva det kan være, men det startet etter at jeg kom hit. Jeg har vært hos både lege og øylege her, pluss at jeg har snakket med legen min i Norge, og ingen finner ut av det. merkelig. 

Anyways. I dag er det nyttårsaften!! Planen var egentlig og ikke gjøre noe, men vfar fant spontant ut at han ville kjøpe seg en ny firhjuling, som han kan leke med. Så i dag har vi kjøpt firhjulig, med andre ord. Resten av kvelden skal vi spise junk food og jeg har store planer om å se ferdig revenge, som jeg startet på i går. Livet, dere! 

 



Francesca er forresten ikke hjemme, da hun besøker ei venninne i Kansas, og det er ikke gøy for meg skal jeg si dere. Selv om hun kan være en pest og en plage, er hun faktisk den beste vennen min her nede, så det er veldig tomt uten henne. 

Vel, ønsker dere alle et godt nytt år. Måtte 2013 bli det beste året ever. Her er det fremdeles 6 timer til vi kan fyre i gang det nye året. Tjohoo!

BLIZZARD

Hahah. lol. Fire cm med snø, og amerikanerne snakker ikke om annet på nyhetene. Det er visst tidenes snøstorm og skikkelig farlig å kjøre bil, for og ikke snakke om å gå ut av huset i det hele tatt. Hadde forvanta masse snø etter alt oppstyret rundt det, så fikk meg en god latter da dette var det som møtte meg i døra i morges: 



 Tok like greit noen bilder av snøen, nå som den endelig kom: 






 
Nå fikk jeg akkurat min første julegave fra Norge, lakris, vestlandslefser og spa <333 Jeg har verdens beste venner!  

Les mer i arkivet » Desember 2016 » Oktober 2016 » Desember 2015
hits